Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Byen strekker seg. Knirker litt. Skyver grenser, legger seg til rette, skifter ham. Ut av det gamle, inn i det nye. Over elven. Fyller gamle rom med nytt innhold. River ned, og gjenoppstår. År etter år. Nye generasjoner bringer nye ideer. Intet eies lenger enn livet.

Vi har byen til låns. Vi forvalter den for kommende slekter. Byen bryr seg ikke om eierskap, saldo på konto eller posisjon. Den lever et liv som er lenger enn vårt. Den erindrer vikingeskipene som seilte mot fossen, og seilskutene som brakte nytt fra verden. Den gang elva var den viktigste åren. Den gang den lille byen virkelig var verdensvant.

Så kom bilen, og byen vendte seg mot veien. Den snudde ryggen mot elven, og brygga ble byens bakside. Hvem ville trodd at dette igjen skulle bli byens livlige front, og at elveutsikt skulle prises høyere enn tomtene på byens tak.

Promenaden er nå vår stolthet, og er stedet å se og bli sett. Byen er en scene, som endrer funksjon, lys og lyd – i takt med verden og med våre behov. Det er noe vakkert med det. Vi vender byen med vranga ut og bruker den på nytt. Igjen og igjen.

Endring er byens innerste vesen. La de siste 457 årene spille bak ditt øye, i fort film.

Fra byen ble grunnlagt, fra grunnen ble lagt, og frem til i dag. Underlig nok tror vi alltid at det er her og nå som gjelder. De neste ti årene blir de viktigste, sier vi. Tenk når den gamle bydelen blir ny, når det nye kjøpesenteret og hotellet er bygget, når det nye sporet legges, når kabalen er lagt.

Da blir vi best, størst, mest attraktiv – og bedre enn naboen.

Tidens tann tygger år, og gjør oss komfortabelt glemsomme og historieløse. Det er som om byen sukker........

© Fredriksstad Blad