Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Når det går mot høst, finnes det ikke noe mer koselig etter min mening, enn å nyte gode filmer sammen med sine nærmeste i kinomørket. Og som en dedikert historiestudent kapitaliserer jeg stort på muligheten for å presse historiske filmer på mine stakkars bekjente, som er lett å gjøre når vi har landets beste kino her i Fredrikstad.
Men når det angår historiske filmer, har det til min forskrekkelse gått opp for meg at det nesten bare blir produsert filmer om den andre verdenskrig her til lands.
Som en historiestudent synes jeg dette er noe problematisk. Jeg er oppriktig bekymret for at den norske filmindustriens fokus på den andre verdenskrig, kan bidra med å gi den gjennomsnittlige nordmann en for ensidig historieforståelse.
Og ikke bare det, men vår oppfattelse av andre verdenskrig (som den norske filmindustrien bærer mye av ansvaret for), er også blitt noe feilaktig.
Selv om våre dyktige filmskapere har velsignet oss med noen mindre kjente aspekter ved krigen de siste årene, slik som krigsseilernes innsats flott portrettert i «Konvoi» og «Krigsseileren».
Det norske politiets bidrag til folkemordet mot jødene i «Den største forbrytelsen».
Og nylig ankom også Erik Poppes «Quislings siste dager» på det norske lerretet. Denne bryter og med tradisjonen og forteller historien om skurken over alle skurker her til lands. (For øvrig, vises Quislings siste dager den 9. Oktober med «Filmprek» med Erik Poppe etter filmen på Fredrikstad Kino. Håper å se dere der!)
Likevel, er norske krigsfilmer om den andre verdenskrig i det store og det hele preget av action, heltefremstillinger og en hyllest av norsk stridsinnsats. Dessverre så reflekterer ikke dette bildet virkeligheten i særlig grad, da det er ingen tvil om at det norske forsvaret stort sett var svært ineffektivt under krigen.
Selvfølgelig ser jeg likevel frem til de to oppkommende filmene om Blücher (hvor undertegnede har deltatt som statist på en av disse, noe som var meget gøy), men personlig føler jeg at dette burde være spikeren i kisten for dette temaet på norsk film, i alle fall for en stund.
Etter Blücher-filmene, vil det mest vesentlige om den andre verdenskrig være dekket på norsk film.
Hva med å rette blikket mot noen av disse andre krigene som har hatt betydning for Norge?
Derfor mener jeg at den statsstøttede bransjen burde prøve å styre mer unna slike historiske........