Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Harald Peter Stette hevder at begrepet forkynnelse er uklart, og at skolen uunngåelig driver med forkynnelse når den formidler verdier og normer. Forarbeidene er tydelig på at skolen skal ha en verdiforankring og at forkynnelsen som er forbudt handler om religion og livssyn.

Den nye opplæringsloven er tydelig: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande» (§14-5). Dette forbudet retter seg mot religiøs og livssynsmessig forkynnelse, ikke mot formidlingen av grunnleggende verdier vi har i fellesskap.

Formålsparagrafen i opplæringsloven slår fast at skolen skal bygge på «grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet».

Disse verdiene er universelle og finnes i ulike religioner og livssyn. Skolen skal ikke være verdinøytral, men den skal heller ikke favorisere én bestemt religion. Det kreves heller ingen gudstjeneste for å lære bort dette.

Julen er en tid for fellesskap og glede, og kan fungere samlende for alle elever. For å oppnå dette må skolen legge til rette for inkluderende aktiviteter som omfavner mangfoldet blant elevene.

Skolegudstjenester er forkynnende og kan derfor virke ekskluderende for elever med annen tro eller livssyn.

Når skolen arrangerer slike gudstjenester, blir noen elever stilt overfor et vanskelig valg: Delta i en religiøs seremoni de ikke identifiserer seg med, eller........

© Fredriksstad Blad