Tilfluktsrommene forfaller mens kommunen venter |
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er alvorlig. Krigen i Ukraina har vist hvor raskt stabilitet kan erstattes av konflikt, og norske myndigheter har derfor sendt et tydelig budskap til befolkningen.
Forsvarssjefen, statsministeren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har alle understreket behovet for å styrke beredskapen og forberede seg på kriser og krig.
Når myndighetene ber innbyggerne om å ta ansvar for egen beredskap, må det være rimelig å forvente at offentlige myndigheter gjør det samme.
Dessverre er det ikke alltid tilfelle.
Gjennom flere tiår har forsvar og beredskap blitt nedprioritert på nasjonalt nivå. Resultatet er at Norge nå står overfor enorme investeringer for å gjenoppbygge både militær og sivil beredskap. Men utfordringen stopper ikke ved Stortinget. Også kommunene må ta sin del av ansvaret for den situasjonen vi står i.
22. juni behandler kommunestyret 1. tertial rapport 2026.
Dette er en av sakene Senterpartiet tar opp i den forbindelse.
Et av de tydeligste eksemplene finner vi i arbeidet med tilfluktsrom.
Lovverket er klart. Kommunale og private eiere av tilfluktsrom har plikt til å vedlikeholde disse slik at de kan tas i bruk når situasjonen krever det. Dette er ikke en anbefaling, det er et lovpålagt ansvar. Likevel har vedlikehold og oppgradering mange steder blitt skjøvet til side år etter år.
I praksis har man tatt sjansen på at ingen vil kontrollere om pliktene........