Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Elevene i drammensskolen skal ha mangfoldsuke. De skal lære at det er like ille å kalle hverandre «jævla homo» som «jævla svarting». Og det skal flagges med prideflagg.
Alarm!
Nok en gang skyver enkelte voksne barna foran seg i sin egen kamp mot pride og at man i skolen lærer at det er lov å være seg selv. Det er visst skadelig for ungene.
I Drammen trosser lærer Tormod Evensen kommunens opplegg med heising av prideflagg ved skolene.
Han står også i bresjen for en gruppe foreldre som har klaget inn kommunens mangfoldsmarkering til Statsforvalteren og skrevet leserinnlegg i avisa. Flere av dem har tilhørighet i små frimenigheter og i organisasjonen foreldre.net, som ble startet for å få pride og det de hevder er «kjønnsforvirrende undervisning» og transpropaganda ut av skolen.
Les også
Full splid om Pride-flagget: – Vi konstaterer at vi ikke er hørt
Mange frykter – eller håper – at lærere nå gir instruksjon i , og at gutter har fritt leide i jentedusjen. Til dem kan jeg både berolige og skuffe. Alt ettersom.
Poenget er at elevene skal få større forståelse for at noen ungdommer kan slite med å finne seg til rette i kategoriene jente eller gutt. At det i noen kropper ikke er helt samsvar mellom kromosomer, hormoner og hvordan kjønnsorganene ser ut.
Rundt 100.000 personer i Norge lever med variasjoner i kroppslig kjønnsutvikling, både medisinske og ikke-medisinske, ifølge forskere.
I gamle dager fantes det ikke ord for de som ble født med både penis og vagina, eller litt av begge deler. Nå har vi blant annet fått skeiv, trans, hen og .
Når elevene nå lærer litt mer om dette på skolen – om , seksualitet, homo, hetero, skeiv og trans – og setter av noen dager i året til å øke aksepten for at folk er forskjellige, men like mye verdt, så bryter det altså ut i kulturkrig.
Lærer Evensen ved Konnerud skole og barnehageforelder Aril Schultzen sier til Drammens Tidende at de ikke blir hørt.
De skulle bare visst hvor mye medvirkning som ligger til grunn for «mangfoldsuka». Her har både elever, foreldreutvalg, lærere, samarbeidsutvalg og skoleledere blitt tatt hensyn til og hørt. Derfor heter det nettopp mangfoldsuke og ikke prideuke, og det skal kun flagges én dag. Resten er opp til skolene å bestemme.
Det hele har vært en oppvisning i demokrati, der man til slutt ender opp med et kompromiss som er spiselig for de aller fleste. Slik vi liker å gjøre det her til lands.
Les også
Masud om Pride-motstanden: – Vet at hat dreper
I Ålesund har pridedebatten tatt en helt annen retning. Der har kommunedirektøren lagt ned forbud mot å flagge med prideflagg. En rektor trosser forbudet og heiser prideflagget. Frp-ordføreren støtter kommunedirektørens pridenekt, mens varaordføreren fra Høyre mener den er feil.
– Skolen skal være en trygg plass å være for alle barn og ungdommer, og da er det viktig å vise raushet og mangfold. Ved å ta et aktivt standpunkt om nei til flagging på alle skoler i Ålesund, gjøres det stikk motsatte, sier hun til VG.
Heia rektoren og varaordføreren, sier jeg.
Og Drammen kommune. Kommunalsjef for skole og oppvekst Thomas Larsen Sola er tydeligere enn tydeligst på hvilket samfunnsansvar skolene og barnehagene har i å lære den oppvoksende generasjon om respekt og aksept for at folk er forskjellige.
Han viser seg å ha sterkere ryggrad enn kommunedirektøren i Ålesund. Kanskje fordi Drammen gjennom mange år er bedre trent på nettopp mangfold og inkludering.
Barn skal føle seg trygge på at de vokser opp i et samfunn der de kan være seg selv og elske den man vil. Den følelsen opplever ikke alle barn, verken i egen familie eller nærmiljø.
For mange av dem er det nettopp skolen og læreren som gir den tryggheten.
Ingen barn tar skade av å lære at i Norge har alle rett til å elske den man vil. De tar skade av hatprat og fordommer.
Jeg har de siste dagene snakket med lærere som forteller om elever som i voksen alder takker for støtten de fikk da de var på sitt mest sårbare. At noen så dem og hjalp dem i det stille.
I likhet med jenter som har mensen og gutter som er omskjært ordner gjerne lærerne med lån av lærergarderoben i de tilfellene det trengs. For det er ikke slik at guttekropper har fri tilgang til jentegarderoben. Det skjer bare ikke.
Det største problemet i skolen og samfunnet for øvrig er latterliggjøringen, hatpratet, truslene og volden mot skeive.
«Jævla homo» sitter løst som skjellsord. I skolegården og på fotballbanen. Som regel har ungene fordommene med hjemmefra.
Undersøkelser viser at skeive i Norge opplever mer hatkriminalitet og utrygghet, har dårligere levekår, og begår oftere selvmord enn heterofile.
I Norge har homohatet fått en verst tenkelig konsekvens. Det er rettssaken etter 25. juli-terroren et grusomt bevis på, og noe vi ikke skal glemme.
Det er lov å være kritisk til pride og alt som følger med.
Men selv om du er uenig, betyr det ikke at du har rett.
Elevene i drammensskolen skal ha mangfoldsuke. De skal lære at det er like ille å kalle hverandre «jævla homo» som «jævla svarting». Og det skal flagges med prideflagg.
Alarm!
Nok en gang skyver enkelte voksne barna foran seg i sin egen kamp mot pride og at man i skolen lærer at det er lov å være seg selv. Det er visst skadelig for ungene.
I Drammen trosser lærer Tormod Evensen kommunens opplegg med heising av prideflagg ved skolene.
Han står også i bresjen for en gruppe foreldre som har klaget inn kommunens mangfoldsmarkering til Statsforvalteren og skrevet leserinnlegg i avisa. Flere av dem har tilhørighet i små frimenigheter og i organisasjonen foreldre.net, som ble startet for å få pride og det de hevder er «kjønnsforvirrende undervisning» og transpropaganda ut av skolen.
Mange frykter – eller håper – at lærere nå gir instruksjon i , og at gutter har fritt leide i jentedusjen. Til dem kan jeg både berolige og skuffe. Alt ettersom.
Poenget er at elevene skal få større forståelse for at noen ungdommer kan slite med å finne seg til rette i kategoriene jente eller gutt. At det i noen kropper ikke er helt samsvar mellom kromosomer, hormoner og hvordan kjønnsorganene ser ut.
Rundt 100.000 personer i Norge lever med variasjoner i kroppslig kjønnsutvikling, både medisinske og ikke-medisinske, ifølge forskere.
I gamle dager fantes det ikke ord for de som ble født med både penis og vagina, eller litt av begge deler. Nå har vi blant annet fått skeiv, trans, hen og .
Når elevene nå lærer litt mer om dette på skolen – om , seksualitet, homo, hetero, skeiv og trans – og setter av noen dager i året til å øke aksepten for at folk er forskjellige, men like mye verdt, så bryter det altså ut i kulturkrig.
Lærer Evensen ved Konnerud skole og barnehageforelder Aril Schultzen sier til Drammens Tidende at de ikke blir hørt.
De skulle bare visst hvor mye medvirkning som ligger til grunn for «mangfoldsuka». Her har både elever, foreldreutvalg, lærere, samarbeidsutvalg og skoleledere blitt tatt hensyn til og hørt. Derfor heter det nettopp mangfoldsuke og ikke prideuke, og det skal kun flagges én dag. Resten er opp til skolene å bestemme.
Det hele har vært en oppvisning i demokrati, der man til slutt ender opp med et kompromiss som er spiselig for de aller fleste. Slik vi liker å gjøre det her til lands.
I Ålesund har pridedebatten tatt en helt annen retning. Der har kommunedirektøren lagt ned forbud mot å flagge med prideflagg. En rektor trosser forbudet og heiser prideflagget. Frp-ordføreren støtter kommunedirektørens pridenekt, mens varaordføreren fra Høyre mener den er feil.
– Skolen skal være en trygg plass å være for alle barn og ungdommer, og da er det viktig å vise raushet og mangfold. Ved å ta et aktivt standpunkt om nei til flagging på alle skoler i Ålesund, gjøres det stikk motsatte, sier hun til VG.
Heia rektoren og varaordføreren, sier jeg.
Og Drammen kommune. Kommunalsjef for skole og oppvekst Thomas Larsen Sola er tydeligere enn tydeligst på hvilket samfunnsansvar skolene og barnehagene har i å lære den oppvoksende generasjon om respekt og aksept for at folk er forskjellige.
Han viser seg å ha sterkere ryggrad enn kommunedirektøren i Ålesund. Kanskje fordi Drammen gjennom mange år er bedre trent på nettopp mangfold og inkludering.
Barn skal føle seg trygge på at de vokser opp i et samfunn der de kan være seg selv og elske den man vil. Den følelsen opplever ikke alle barn, verken i egen familie eller nærmiljø.
For mange av dem er det nettopp skolen og læreren som gir den tryggheten.
Ingen barn tar skade av å lære at i Norge har alle rett til å elske den man vil. De tar skade av hatprat og fordommer.
Jeg har de siste dagene snakket med lærere som forteller om elever som i voksen alder takker for støtten de fikk da de var på sitt mest sårbare. At noen så dem og hjalp dem i det stille.
I likhet med jenter som har mensen og gutter som er omskjært ordner gjerne lærerne med lån av lærergarderoben i de tilfellene det trengs. For det er ikke slik at guttekropper har fri tilgang til jentegarderoben. Det skjer bare ikke.
Det største problemet i skolen og samfunnet for øvrig er latterliggjøringen, hatpratet, truslene og volden mot skeive.
«Jævla homo» sitter løst som skjellsord. I skolegården og på fotballbanen. Som regel har ungene fordommene med hjemmefra.
Undersøkelser viser at skeive i Norge opplever mer hatkriminalitet og utrygghet, har dårligere levekår, og begår oftere selvmord enn heterofile.
I Norge har homohatet fått en verst tenkelig konsekvens. Det er rettssaken etter 25. juli-terroren et grusomt bevis på, og noe vi ikke skal glemme.
Det er lov å være kritisk til pride og alt som følger med.
Men selv om du er uenig, betyr det ikke at du har rett.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Belen Fernandez
Gideon Levy
Nikkei Editorial
Kenneth Cohen
Bernd Riegert
Patrick Gathara
Srecko Horvat
Ivan Lorenčič
visit website
