IA-avtalen: No time to quit |
Andre fredag i januar markeres «Quitters Day» – dagen hvor flest nyttårsforsetter ryker.
Det er dagen da vi erkjenner at gode intensjoner ikke alltid holder i møte med hverdagen.
Kanskje er det nettopp denne parallellen som treffer så godt når vi ser tilbake på IA-avtalen.
For snart 25 år siden – et kvart århundre – satte partene i norsk arbeidsliv seg mål som var like ambisiøse som et hvilket som helst nyttårsforsett: redusere sykefraværet, inkludere flere grupper i arbeidslivet og få flere til å stå lenger i jobb.
Som med mange nyttårsforsetter var målene både prisverdige og krevende å nå.
Og selv om partene holdt ut betydelig lenger enn bare noen uker, var det til slutt som om også IA-avtalen møtte sin egen «Quitters Day» – etter litt mer enn to tiår.
Hans Christoffer Aargaard Terjesen, forsker ved Arbeidsforskningsintituttet, OsloMet (Privat)
Men det var ikke slik at man ga seg uten å oppnå noe som helst. De siste måneders diskusjoner kan gi inntrykk av at IA-avtalen var mislykket fra start til slutt, men det stemmer ikke.
Ett av målene ble faktisk nådd. Det var delmål 3: å øke yrkesdeltakelsen blant seniorer og få flere til å stå lenger i arbeidslivet.
I 2018 var dette delmålet fullført. Og hva skjedde da? Det ble fjernet. Litt som med........