Når staten gjør demokratiet til en kulisse

Det mest urovekkende ved planene om en ny sprengstoffabrikk på Tofte er metoden staten nå viser frem.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Først defineres saken som tidskritisk. Så overtar staten planmyndigheten. Deretter snevres alternativene inn. Så inviteres lokalsamfunnet til medvirkning – innenfor rammer staten allerede har lagt.

Så kaller de det en åpen prosess. Det er den ikke.

Det som skjer i Hurummarka, handler ikke bare om en fabrikk. Det handler om hvor langt staten kan gå når den mener at noe haster. Det handler om hva som skjer neste gang et prosjekt blir kalt tidskritisk. Neste kraftlinje. Neste datasenter. Neste industriprosjekt. Neste beredskapstiltak. Neste inngrep som noen mener er så viktig at lokaldemokratiet må vike.

Det er slik demokratiske rettigheter svekkes uten at noen formelt avskaffer dem.

I denne saken brukes statlig reguleringsplan – det sterkeste planverktøyet vi har. Kommunal- og distriktsdepartementet trer inn i kommunestyrets rolle som planmyndighet, kommunen blir høringspart, og planprogrammet slår fast at det ikke er innsigelses- og klageadgang til statlig arealplan.

Dette er ikke vanlig planlegging. Dette er statlig maktbruk.

I denne saken er det heller ikke bare bruken av statlig plan som er krevende. Det er rollefordelingen.

Staten er initiativtaker gjennom Forsvarsdepartementet. Staten er forslagsstiller gjennom Forsvarsbygg. Staten er planmyndighet gjennom Kommunal- og distriktsdepartementet. Staten er økonomisk bidragsyter til Chemring Nobels videre prosjektutvikling. Og tiltakshaver er en privat kommersiell aktør.

Dette skaper et........

© Dagsavisen