Shoaib Sultan har rett i at rammer og metode betyr noe i interreligiøs debatt. Men når krav om riktige rammer samtidig avgjør hvilke spørsmål som får stilles, blir selve rammen det avgjørende spørsmålet. Hva skjer når bestemte sider ved en religions normative tradisjon konsekvent holdes utenfor analysen – i dialogens navn?

Shoaib Sultan har rett i én viktig ting: Rammen betyr noe. Ingen offentlig samtale er nøytral. Ord, kontekst og publiseringssted påvirker hvordan argumenter oppfattes. I et pluralistisk samfunn må vi være bevisste både på maktforhold og minoritetsposisjoner. Det er et sunt demokratisk instinkt.

Men nettopp derfor må vi også stille et annet spørsmål: Når blir rammen ikke bare en beskyttelse mot skjevhet, men en avgrensning som definerer hva som ikke får analyseres?

© Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet. Kopiering av materiale fra Dagen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Dagen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens faglige utvalg Redaktørplakaten Personvern og informasjonskapsler Dagens etiske husregler

Administrerende direktør:Christer Skoge

© Dagen