Om å be og aldri bli trett |
I prekenteksten for kommende søndag oppfordrer Jesus disiplene til å be utholdende og aldri bli trette. Det er endetidens spesielle tros-utmattende tretthet Jesus da har i tankene. Det lærer vi i tekstsammenhengen.
I Luk 17,20 spør noen fariseere om når Guds rike skal komme, og Jesus svarer at Guds rikes komme er et mysterium som en ikke kan se med jordiske øyne. Deretter vender Jesus seg til disiplene (Luk 17,22ff) og varsler dem om at endetidens lengselsfulle venting på Jesu gjenkomst skal bli krevende.
Den skal bli krevende dels på grunn av falske gjenkomstrykter (Luk 17,23f), dels på grunn av den brå og uanmeldte overgangen fra normale hverdager til Jesu komme (Luk 17,26–33), og dels på grunn av at «denne slekten» forkaster Jesus og påfører disipler lidelser (Luk 17,25 og 33).
Disiplene spør hvor atskillelsen mellom troende og vantro skal finne sted, og Jesus svarer med ordtaket om åtselet og gribbene (Luk 17,34–37); det betyr antakelig det vil bli atskillelser overalt der det fins både troende og ikke-troende.
Det er så disse endetidsprøvelsene som får Jesus til å si det han sier i vår tekst. Lukas praktiserer i vers 1 noe i retning av moderne journalistisk ingress-teknikk; han oppsummerer lignelsens hovedpoeng før han siterer selve lignelsen, sitat:
1 Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette:
Lukas bruker her det greske verbet «deí». Det betegner normativitet og betyr: «det er nødvendig», «man bør». Også versets siste greske verb er lærerikt. Det heter «en-kakéoo» = «bli trett», «miste motet». Det er en spesiell type tretthet........