Jesusbarnet som flyktning |
Søndag etter jul heter nå Romjulssøndagen. Den lille evangelieteksten vår handler om hvordan Jesusbarnet og foreldrene hans måtte gjennom en periode som flyktninger i Egypt. Ved nærmere ettersyn viser det seg så at Matteus i den lille teksten vår samtidig pløyer dypt i budskapet om det nyfødte barnets identitet.
Teksten vår følger straks etter beretningen om Betlehems-stjernen og vismennene fra Østerland. Matteus har bygget beretningen sin opp slik at vismennenes besøk utløser tre avsnitt etter hverandre i resten av kapittel 2. Alle tre er kjennetegnet av at hendelsene oppfyller profetier og forbilder i Det gamle testamente. Matteus har en spesiell forkjærlighet for å påpeke profeti-oppfyllelser, og det går igjen tvers gjennom alle de 28 kapitlene i Matteusevangeliet.
Matteus innleder romjuls-teksten vår slik:
Matt. 2,13 Da de (= vismennene fra Østerland) var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.
I dette verset bruker Matteus to språklige grep for å gjøre beretningen dramatisk tilspisset. Han skyter inn det lille ordet «se». Og han skifter fra fortid («var dratt bort») til nåtid («viser en engel seg»). Matteus skriver gjerne om engler, både i barndomskapitlene og i oppstandelseskapittelet. En engel er et åndsvesen som gjør tjeneste som en Guds «budbærer» (= gr: «ángelos», hebr: «malak»). I Josefs tilfelle ser det ut til at engelen velger å åpenbare seg i drømmer (sml. Matt 1,20 og 2,19).
Og engelen peker altså ut Egypt som det landet Josef skal........