Guds evige ord blir menneske |
Johannesevangeliet begynner med en særpreget prolog. Den er kunstferdig utformet, har høystemt stil og bruker ord og begrepet som måtte vekke oppmerksomhet hos «moderne» grekere i første århundre. Men prologens formål er å vitne om hvem Jesus i sannhet er.
Dette juleevangeliet er kanskje litt vanskelig. Men det er vel verd et litt nærmere studium. Begrepet «Ordet» (gresk: «logos») er en hovedsaken i avsnittet. Den som ikke prøver å forstår hva Johannes mener med «Ordet», risikerer å gå glipp av selve poenget.
Slik innleder Johannes prologen:
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.
Johannes bruker her et favorittbegrep hos de greske filosofene. «Ho logos» (= ordet) var deres begrep for «verdensfornuften». Men Johannes bruker det med et delvis annet innhold. De greske filosofenes begrepsbetydning er hos Johannes først og fremst bare et tilknytningspunkt.
Johannes bruker derimot «Ordet» som navn på Jesus.
Derfor sier vers 1 og 2 at Jesus er preeksistent og guddommelig. Jesu historie begynner ikke på Maria Budskapsdag og på julekvelden, men i evigheten forut for skapelsen. Vers 3 presiserer dessuten at Jesus er selve skapelsesmidleren.
Ved Faderens side i den evige begynnelsens morgen må vi se for oss Sønnen. Faderen skaper alle ting av ingenting ved bare å si et ord. Og det ordet er Jesus!
Ikke rart, da, at prologen fortsetter slik:
4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5 Og lyset skinner i mørket, og mørket vant ikke over det.
Fra vers 4 av går Johannesprologen direkte fra........