God hyrde med ufattelig offergave |
Jesu store hyrdelignelse i Joh 10,1–16 er ikke en lignelsesfortelling i strengt metodisk forstand. Det er mer slik at Jesus holder en billedtale. Han skildrer noen trekk i hverdagslivet til datidens fårehyrder og anvender trekk for trekk som bilde på trossannheter. Deretter skildrer han nye trekk, som han vinkler mot andre trossannheter. Dermed ligner lignelsen litt på tre-fire små filmsnutter med hvert sine poeng og budskap.
Lignelsens urbilde står i vers 1–5 og handler om fåreflokkene som om natten er samlet i en stor fellesinnhegning. Om morgenen kommer det hyrder som roper på hver sin flokk og tar dem med ut til beite. Men «fremmede hyrder» (= vranglærere) rømmer fårene fra fordi de ikke kjenner dem igjen på røsten (= budskapet).
Fårene er bilde på troende, de som er prester i det alminnelige prestedømmet. De sanne hyrdene er kjennetegnet av «røsten», det vil si, det de forkynner og lærer i menighetsforsamlingene. Det må være uforfalsket bibeltro. De fremmede hyrdene er kirkens vranglærere. De kjennetegnes av at de ikke taler i samsvar med Den gode hyrdes røst (= budskap og lære).
Lignelsens tekstsammenheng står i Joh 9 og fortsetter i bakre del av Joh 10. Jesus forteller lignelsen i reaksjon mot den trakasseringen som den saduceiske eliten i Jerusalem utsatte den blindfødte og foreldrene hans for. Det betyr at «Jesu får» i lignelsen 15 første vers strengt tatt er jøder i GTs alminnelige prestedømme. Men i vers 16 sier Jesus at han også har (hedningkristne) flokker i andre fåreinnhegninger. Derfor gjelder lignelsen som helhet likt for både jødekristne og hedningkristne (slik vi også lærer å tenke i Efes 2,19 og........