En rik, en kamel og et nåløye |
Jesus og disiplene er i dette tiende kapittelet hos Markus på vandring i Judea. Underveis gir Jesus dem disippelundervisning, ofte knyttet til ting som skjer. Like foran vår tekst lærer disiplene om småbarnas gratis adgang til Guds rike. Og i vår tekst møter vi ikke så lite av en kontrast, nemlig undervisning om hvor umulig det er å komme inn i Guds rike. Selve teksten faller i to deler med felles emne: Jesu samtale med den rike unge mannen og Jesu samtale med disiplene om rikdommens farer. Sitat:
17 Og da han gikk ut på veien, kom det én løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Denne fortellingen fins også i Matt 19 og Luk 18. Matteus omtaler hovedpersonen som «ung», og Lukas beskriver ham som «rådsherre». Markus nøyer seg med å si at det kom «én» løpende. Både knelingen og løpingen vitner om mannens lengsel etter å bli fullkommen i Guds øyne. Måten han spør på, er også lærerik. Han spør etter gjerningsrettferdiggjørelse: Hva skal jeg «gjøre»? Og endemålet kaller han «arve evig liv». I sak er det akkurat det samme som Jesus nettopp hadde lovet de små barna, da han sa «Guds rike hører slike til». Men her retter Jesus først oppmerksomheten mot tiltaleformen «Gode mester»:
18 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
I dette verset ligner Jesus på rabbinere flest. De ville nok alle reagere mot å bli tiltalt som «gode lærer» eller «gode rabbi». Bare Gud alene er god. Spørsmålet er likevel hvorfor Jesus sier det samme. Han er jo sann Gud,........