«Jeg vet et navn» |
Når vi åpner Det nye testamente, presenteres vi straks for hovedpersonen:
«Ættetavle for Jesus Messias, Davids sønn, Abrahams sønn» (Matt 1,1).
Kontakten med Det gamle testamente slår umiddelbart igjennom. Det dreier seg altså om en som Gud hadde lovt å sende i slektslinjen fra Abraham. Denne linjen går via David og peker fram mot en ny David, en frelseskonge med tittelen Messias. Messias er hebraisk for det greske Kristus.
I dag vil jeg løfte fram selve «bruksnavnet»: Jesus. Det nevnes foran tittelen Messias og får en egen tyngde både i Matt 1 og Luk 1.
Lukas forteller at engelen Gabriel kom til Maria med beskjed om hva barnet skulle hete. Han sa: «Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus» (Luk 1,31).
Josef fikk også beskjed om barnets navn. I den beskjeden lå begrunnelsen for nettopp dette navnet: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk» (Matt 1,21). Rent språklig betyr jo navnet Jesus «Herren er frelse». Det visste både Josef og Maria.
Men i drømmen som Josef hadde, nøyde ikke engelen seg med det rent språklige. Han ville presisere hva slags........