Når dette står på trykk er det noen få dager siden min yngste datter fylte 18 år. Der er rart hvor fort tiden går. Nå er hun myndig og vårt formelle foreldreansvar er over. Hun har i grunnen klart seg godt på egenhånd lenge – hun går på en kristen internatskole og i fjor var hun utvekslingsstudent i USA – men likevel …

Kjærligheten vår og ønskene våre om at hun skal ha det bra og ta gode valg er like store, selv om vår formelle innflytelse er mindre. Så både tror og håper jeg at hun fortsatt vil velge å la oss foreldre få være en viktig del i livet hennes fremover.

På samme måte har Gud gitt oss muligheten til å velge hvilken relasjon vi vil ha til Han. Men på uendelig mye større vis enn vi foreldre elsker våre barn, elsker Gud oss og ønsker at vi velger å gi Han plass i våre liv. Når jeg kjenner på egne følelser overfor min nylig myndige datter og tenker hvor mye sterkere alt dette er for vår Skaper og Gud, blir jeg målløs. Tenk hvilken tillit vi er gitt og hvilket enormt ønske Gud har for å være en del av våre liv – og tenk hvilken fantastisk gave det er å få ha Gud, vår Far og Skaper, med i livet.

© Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet. Kopiering av materiale fra Dagen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Dagen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens faglige utvalg Redaktørplakaten Personvern og informasjonskapsler Dagens etiske husregler

Administrerende direktør:Christer Skoge

© Dagen