Etter det som ble regnet som årets lengste og mørkeste natt, våkner vi i dag opp til 13. desember. Ifølge folketroen var Lussi Langnatt ute på tokt denne natten. Hun ble sett på som en skummel skapning som herjet i mørket på jakt etter døde sjeler og overnaturlige vesener. Folk holdt seg derfor innendørs, pyntet i herdig til jul og malte kors med tjære på husene for å holde onde krefter borte.

Selve dagen i dag er opprinnelig til minne om den katolske helgenen Lucia, som levde rundt 280-tallet og som ble drept for sin kristne tro. Man antar at hun var omkring 20 år da hun døde, og 13. desember markeres hennes dødsdag.

Dagens feiring inneholder en blanding av både Lussi og Lucia, med Luciatog og lussekatter i barnehager, skoler, på arbeidsplasser og i hjemmene. Sagnet forteller at Lucia døde med et lys i hånden. Lysene vi tenner i dag er til minne om henne og om vårt kristne håp: Jesus Kristus, som kom inn i vår verden som et lys i mørket.

I Johannes 8, vers 12 sier Jesus til folket: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Jesus er verdens lys, og han er vårt lys inn i alt vi ikke ser, forstår eller skjønner – inn i........

© Dagen