De møtte hverandre som unge lovende spioner. De var i begynnelsen av 20 åra, året var 1976, og stedet var KGB-hovedkvarteret i begges hjemby Leningrad, byen som historisk sett er Russlands vindu mot vest, og nå igjen heter St. Petersburg. Vladimir Putin og Sergej Ivanov var bestevenner og hverandres skygger gjennom livet, en tilværelse vi må tro at de begge trivdes med, siden spioner pr. definisjon dyrker skygge-livet.

Hverandres skygger var de helt fra begynnelsen, Putin er fire måneder eldre enn Ivanov. Og de var hverandres skygger helt til 2016, da Donald Trump for første gang ble valgt til USAs president. Det var da sterke rykter kunne fortelle at Ivanov tådte ut av Putins skygge og advarte sine kolleger mot å gå til det radikale skrittet det var å bruke etterretningen til å blande seg inn i den amerikanske valgkampen for å få den oppsiktsvekkende politiske rariteten Donald Trump valgt til USAs president. Ivanov mente det var en farlig vei å gå, kunne ryktene fortelle.

Nå skal «alle»ha denne

Det var det siste han gjorde som en betydelig spiller i den russiske politiske eliten. For en av Putins viktigste maksimer er at de som ikke er for makta, er imot den. Ivanov hadde gått ut av sin rolle som skygge, og ble straffet på den mest putinske måten. Han ble ikke skutt eller fengslet - nei, for all del - Putin la ennå vekt på ikke å framstå som noen Stalin.

Truer med å «sprenge halve Finland»

Ivanov ble i stedet gjort til miljøvernminister, en jobb for sveklinger, en «kjerring-jobb» i den putinske macho-staten. Det var ydmykende for en særdeles operativ general som i mange år i realiteten hadde vært statens nummer to, det var en typisk putinsk måte å fortelle verden og den det gjaldt at nå var han blitt et mobbe-offer. Utnevnelsen........

© Dagbladet