Mens Ayatollah Ali Khamenei etter både skikken og planen begraves i tre hele dager til ende, så ser verden i spenning og undring på de rystelser som Donald Trump utsetter oss for. Internasjonal politikk er under ham en arena — eller snarere en scene — for risikosport. Men Trump tar ikke bare risiko på vegne av seg selv og USA, han tar det på vegne av hele verden. Og det som for ham i første omgang kan likne på en suksess, har allerede blitt til konsekvenser for mange andre. Og la oss her — siden denne spalta er i tegneren og humoristen Fredrik Stabels avis — minne om forskjellen på suksess og konsekvens: «Alle andre snakker om egen suksess. For meg er det bare konsekvenser», kunne Stabel observere.

Vi skal her i første omgang se på hvordan dramaet i Iran — med sine suksesser og konsekvenser — spiller seg ut i forhold til to andre store, globale aktører, nemlig Russland og Kina. Og det kan derfor være greit at USAs krigsminister, den hardtslående Pete Hegseth, sier rett ut det Trump åpenbart tenker, nemlig at presidenten heller ikke her tar hensyn til noen andre. «De spiller egentlig ikke noen rolle her», sa Hegseth om konsekvensene av krigen for Russland og Kina, på en pressekonferanse i Pentagon onsdag.

For den russiske presidenten Vladimir Putin er imidlertid drapet på Khamenei åpenbart provoserende. Det betyr for det første at ingen er trygge for den amerikanske presidentens luner. For det andre betyr det tapet av en nær politisk alliert. Søndag kalte Putin Khamenei en som hadde bygget et nært forhold til Russland «til et nivå der det var et omfattende strategisk partnerskap». Dette strategiske partnerskapet — det anti-vestlige partnerskapet — som i første omgang består av Kina, Russland, Iran og Nord-Korea, er utvilsomt svekket ved et regimeskifte i Teheran.

Vi kan ennå bare ane utfallet av denne krigen. Men for hver dag med bombing som går kommer et regimeskifte nærmere. Vil et regime etter prestestaten være like velvillig innstilt til, og strategisk tjent med, et nært forhold til Moskva? Sannsynligvis ikke. Et nytt regime i Iran vil først og fremst bli kvitt sanksjonene mot landet og starte et samarbeid med land som kan investere. Og i stedet for at Russland kan investere, på grunn av krigen i Ukraina, vil Russland tape de investeringene i Iran som de allerede har gjort.

- Fra null til hundre på ett øyeblikk

Det inkluderer nord-sør jernbane-korridoren fra Russland gjennom Kaukasus, til Iran, og trolig en avtale om å bygge fire atomkreftverk sør i Iran verdt 25 milliarder dollar. Russland og Iran har også planlagt å bygge ut olje og gassindustri i Iran, som nå kan bli lagt på is. På kort sikt kan Russland tjene på høye oljepriser. Og den gode nyheten for Putin er at den iranske dronen Shahed, som har betydd mye for Russlands krig i Ukraina, nå produseres i Russland.

Kina har litt andre interesser, og en ganske annen posisjon. Kina ser ikke så mye negative konsekvenser på grunn av krigen i Iran, som de ser muligheter. Ja, et regimeskifte i Teheran betyr en svekkelse av den mest ytterliggående anti-vestlige strukturen. Men for Kina er Iran en lilleputt i autokratenes internasjonale.

Hit bør dureise i påsken

For Kina er utsiktene til langvarig amerikansk svekkelse i verden en konsekvens som er en mulighet for dem. Aller best ville det være hvis Trump ble sittende fast i en større krig i Midtøsten i lengre tid, slik USA ble det etter den famøse krigen i Irak i 2003. Også den gang startet USA en krig begrunnet med fiendens masseødeleggelsesvåpen, som verken da eller nå lar seg bekrefte av uavhengige kilder. I 2003 var USAs påstander uriktige, mye tyder på at det samme er tilfellet nå, i Iran.

At olja står fast i Hormuzstredet, truet av iranske raketter, er heller ikke noe som vil vare evig. Høyere oljepriser i en periode, ja, men Kina har mange andre energikilder for å holde industrien i gang. Kinas virkelige problem er ikke at Trump er en bølle som dreper eller kidnapper statsledere. Kinesernes virkelige problem er folkelige oppstander, slik vi så i Teheran og andre iranske byer i januar, da Khameneis bødler drepte trolig mer en 30 000 demonstranter i Iran.

Imens venter kineserne, vel vitende om at deres tid kommer. Når Iran en gang skal gjenoppbygges etter krigen, og eventuelt etter borgerkrigene som lett kan komme. Da er det kinesiske ingeniører og bulldosere som kommer for å bygge, slik de allerede gjør i store deler av Asia og Afrika. I motsetning til russerne så vet kineserne at deres tid kommer.

Mona Juul og Terje Rød-Larsen etterforskes for grov korrupsjon eller medvirkning til dette, som følge av gaver og tjenester de mottok fra avdøde Jeffrey Epstein. Ekteparet har begge vært i innledende avhør.

Rød-Larsen befinner i Oslo, der Dagbladet torsdag ettermiddag tok bilde av ham på vei inn i leiligheten sin.

- Han er tilgjengelig for Økokrim dersom de ønsker avhør av ham. Foreløpig har det vært ett, og de har signalisert at de vil komme tilbake til eventuelt flere om en stund, da de må drive annen etterforskning først for å finne om de har noe mer å spørre han om, sier hans forsvarer, John Christian Elden til Dagbladet.

Dagbladet møtte Rød-Larsen i Abu Dhabi i Emiratene i februar, der han har bodd de siste åra. Da Dagbladet tok kontakt og sa at vi ville stille spørsmål om hans kontakt med Epstein var  han avvisende.

- Jeg kan ikke snakke. Jeg er syk, sa Rød-Larsen.

- Jeg kan ikke snakke

Advokaten sa da at det av medisinske grunner var «lite trolig» at Rød-Larsen ville reise til Norge i forbindelse med etterforskningen.

Rød-Larsen har tidligere formidlet at han ønsker å «bidra til at fakta kommer frem», men ikke er i stand til å gi intervjuer eller svare på henvendelser, som følge av to nylige hjerneslag. 

Den korte samtalen Dagbladet hadde med Rød-Larsen i Abu Dhabi bekreftet også en kraftig svekket taleevne.

Men det første avhøret ble altså gjennomført hos Økokrim i Oslo. Om han har vært i hovedstaden siden, og om han vil forbli i landet, vil ikke advokaten svare på.

 - Jeg vil ikke kommentere hans oppholdssted, sier Elden.

Har levert tilbake diplomatpasset

Mona Juuls advokat, Thomas Skjelbred, sier det heller ikke for hennes del er avtalt noen nye avhør akkurat nå.

- Men Mona Juul er tilgjengelig for nye avhør hvis Økokrim ønsker det, sier Skjelbred til Dagbladet.

Økokrim vil ikke svare på om de planlegger ytterligere avhør med noen av dem. Ei heller om de på noen måte har ytret ønske om at de skal oppholde seg i landet i forbindelse med etterforskningen.

- Etterforskningene og gjennomgangen for øvrig vil avdekke hvem det blir nødvendig å avhøre. Vi kan ikke kommentere hvem og når vi avhører vitner. Vi foretar vitneavhør løpende i saken. Av hensyn til etterforskningen, er det ikke ønskelig å opplyse om detaljer i innretningen av dette arbeidet, sier førstestatsadvokat Marianne Bender.

Forrige uke fyrte ekteparets forsvarere av en kraftsalve mot Økokrim.

Bryter med grunnleggende menneskerettigheter

De kalte siktelsen så vag at den i praksis ikke lar seg imøtegå, og at den er «et rammeverk av spekulasjoner». 

- Når siktelsen i tillegg er så vag og uavgrenset at alt klientene har gjort gjennom flere tiår trekkes inn i mistankens lys, bryter dette med grunnleggende menneskerettigheter, sa Rød-Larsens advokat, John Christian Elden.

Både Terje Rød-Larsen og Mona Juul nekter straffskyld.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

© Dagbladet