Vil viske ut historien

Noen mener han har gjort det allerede. «Dette må være det siste strået», skrev den amerikanske historikeren Anne Applebaum i The Atlantic etter å ha lest tekstmeldingen USAs president sendte til Jonas Gahr Støre, hvor Trump hevdet at han ikke lenger følte seg forpliktet til å søke fred siden Norge ikke hadde gitt ham fredsprisen. Hun mente han var så løsrevet fra enhver virkelighet og normal oppførsel, også grammatikalsk, men ikke minst historisk, at nå måtte noen sette foten ned. Mannen var gal.

Men hvor mange ganger har ikke verden tenkt at, dette må være det siste strået, nå har han gått for langt? Sikkert flere ganger i uka det siste året siden han tiltrådte. Hvis filmen «One Battle after Another» vinner Oscar, kommer Trump til å tro det handler om ham og kreve at han får prisen.

EUs utenrikssjef, Kaja Kallas, uttrykte kanskje mer folkelig og med galgenhumor hva mange europeere følte den dagen Trump truet med straffetoll hvis han ikke fikk Grønland: «Dette er en god dag å begynne å drikke på.» Som tidligere statsminister i Estland vet hun bedre enn mange hva Trumps gavepakke til Vladimir Putin betyr for de gamle sovjetlandene.

Ja, hva er det Putin egentlig har på Trump, er stadig spørsmålet som ikke er besvart etter ett år, tross at han synes å ha løpt den russiske presidentens ærend siden dag en, nå uten de skrankene han tross alt hadde i forrige periode, både i Kongressen og av folkene rundt seg. Putin-forbindelsen er et mysterium som kanskje er skjult i Epstein-dokumentene eller europeiske bankhvelv. Det kan være de er enige om å dele verden i interessesfærer, slik stormaktene holdt på i tidligere tider, skjønt Russland ikke er stormakten det en gang var.

Men det ville heller ikke overraske om det er ren og skjær beundring. Han har vel sett Navalnys video over Putins spektakulære rikdom, som får Mar-a-Lago til å fremstå som en liten portnerbolig. Den ovennevnte Applebaum har skrevet en bok om hvordan autokrater verden rundt samarbeider og beriker både seg selv og andre. Trump har siklet etter å være med i den klubben, og når man ser gjestelisten til Det hvite hus siste året, er det klart at medlemskapet er godkjent.

En gjennomgang av en statsleders første år pleier ofte i normale........

© Dagbladet