Det gikk et lettelsens sukk gjennom USA denne uka da demokratene nærmest gjorde rent bord i delstatsvalg fra øst til vest og nord til sør. I delstater demokratene knapt hadde vunnet en eneste post på et par tiår, vant de flere. De håpefulle tok det som et tegn på at Trump og Maga endelig har begynt å miste grepet om velgerne, slik flere historiske dårlige meningsmålinger for Trump den siste tiden også viser.

Trump er nede på 37 prosent. Det er på nivå med velgernes dom over Joe Biden etter hans katatoniske TV-opptreden, som førte til at han avsto fra å stille til valg.

Men kanskje langt viktigere. Demokratene klarte å vinne stort igjen. Ikke med små marginer, men overlegent i valg som burde vært jevne. De gjorde det på en måte som ga demokrater en snev av håp om at de endelig hadde knekket Trump-koden. Det var ikke bare frykt og avsky mot Trump som vant valgene, men også begeistring for alternativet. Valgdeltakelsen var høy.

Demokratene er ikke et parti som i norsk forstand. Det er et bredt og mangfoldig telt for velgere som ikke støtter republikanerne, for å si det veldig enkelt. Tuttifrutti begynner ikke en gang å beskrive det. Under dagens historisk upopulære president har teltet endret seg, uten at leirledelsen i Kongressen synes å ha fått det med seg. Det er tegn til opprør mot den folkevalgte ledelsen, som virker handlingslammet i møte med et regime som ikke følger reglene. De unge vil ha de gamle ut, de progressive vil ha mer innflytelse, de moderate tror midtvesten er tapt uten dem. Det eneste de synes å ha felles er........

© Dagbladet