Fått anklagenhundre ganger før |
Onsdag la Rødt fram en plan for å kutte i offentlig sløsing så vi kan styrke velferden.
Det gjorde vi fordi Norge har utviklet seg til et samfunn som på den ene siden er styrtrikt og lutfattig. På den ene siden bruker vi milliarder av kroner brukes på kostbare regjeringsbygg, storstilte samferdselsprosjekter, konsulenter og skyhøye lederlønninger. På den andre siden legger vi ned skoler fordi vi ikke har råd til å drive dem, mens folk løper på jobb i offentlig sektor for å få arbeidsdagen til å gå opp.
Sånn kan vi ikke ha det. Derfor har Rødt gått gjennom pengebruken i offentlig sektor, og funnet en rekke eksempler på pengebruk som ikke bare er unødvendig, men som også gjør velferdsstaten mer byråkratisk, lederstyrt og tungrodd.
Totalt finner vi 121 milliarder i årlige innsparinger, som vi heller vil bruke på å styrke velferden som betyr mest for folk.
Dagbladets politiske redaktør Lars Helle mener det er «prisverdig, originalt og faktisk ganske djervt» at et venstresideparti som Rødt går inn i sløsedebatten. For som Helle påpeker, har det fram til nå vært høyresiden som har snakket høyest om sløsing i offentligheten.
Det er det ingen grunn til å akseptere. Tvert imot er det vi som er mest opptatt av velferden som bør være mest opptatt av offentlig sløsing.
I motsetning til høyresida mener vi ikke at det er et mål å kutte i statens utgifter i seg selv. Men vi vil ha så mye for pengene som mulig - og sørge for at skattepengene til vanlige arbeidsfolk ikke sløses bort på tull. Da må vi ikke minst rydde opp i høyresidens mislykkede effektiviseringspolitikk, som har skapt et massivt byråkrati og flere høytlønte statlige ledere enn noen gang før.
Helles hovedinnvending er at Rødts sløserapport ikke kommer med noe nytt. Rapporten vår er førti sider lang, og ble kommentert av Helle samme dag som den kom ut. Dessverre ser det ikke ut som at Helle har lest rapporten spesielt nøye. Hadde han gjort det, ville han sett at vi kommer med en rekke nye tiltak: å gjennomføre forenklingstiltak i Nav, redusere administrasjonskostnadene i virkemiddelapparatet, innføre et makstak på lederlønningene i statseide selskaper, og så videre.
At rapporten også inneholder politikk Rødt har hatt før skulle egentlig bare mangle. Rødt endevender ikke hele politikken vår for nyhetsinteressens skyld. Vi har tydelige og klare standpunkter, og lager ny politikk i tråd med partiets etablerte program. Det tror jeg velgerne våre setter pris på.
Det som i hvert fall ikke er nytt er at politiske kommentatorer stempler Rødts politikk som kommunisme, planøkonomi og det som verre er. Akkurat den anklagen har vi fått hundre ganger før, og ser ut til å være skrevet på ren autopilot.
En ting som imidlertid er interessant er at Helle påstår at Rødt på en og samme tid kopierer Sovjetunionen og Einar Gerhardsens gjenreisingspolitikk. Logisk sett må Helle da mene at den norske befolkningen levde i en sovjetisk planøkonomi i etterkrigstida. Denne historiske analysen får stå på Helles regning.
Rødts sløserapport byr hverken på sovjetkommunisme eller gammel Ap-politikk. Ikke er det «kuttisme» heller, hva nå enn Helle legger i det. Det er en realistisk og målrettet plan for å skape en rimeligere og rausere offentlig sektor, som løser problemer som folk står i her og nå.