Frontfigurene i partiet Rødt liker ikke at partiet fortsatt bekjenner seg til kommunismen i sitt prinsipprogram. Forslagene de fremmer i sin plan for å kutte i sløsing kan likevel minne noe om de mislykkede kommunistprosjektene i det forrige århundret. Prosjekter den oppløste Sovjetunionen sto i spissen for. 

Partileder Marie Sneve Martinussen og finanspolitisk talsperson Mímir Kristjánsson tror mer på Odd Reitan og matgiganten Remas kuttisme enn Lenins kommunisme, men tyr likevel til gammel medisin.

Det er prisverdig, originalt og faktisk ganske djervt av et parti godt ute på venstresiden å gå løs på det de mener er sløsing. Rødts to sløseriombud har helt rett i at kampen mot sløseri i det offentlige er noe høyresiden alene har tatt eierskap til. 

Kjæresteturtil knallpris

På Rødts tiltaksplan står blant annet over én milliard kroner i bistandskutt. I utgangspunktet et oppsiktsvekkende forslag, men det viser seg at det handler om de bistandspengene som går til «eliteklubber», som Terje Rød Larsens IPI. Her har de iallfall tidsånden med seg.

Rødt vil ha ut konsulentene fra offentlig sektor. De skal erstattes med folk i fast stilling uten høy lederlønn, så lenge de ikke arbeider med kommunikasjon. For den gruppa skal reduseres med en fjerdedel og inngår nok i de utgiftene Kristjánsson mener går til «tull og tøys».

Kanskje bortsett fra det med bistand, skiller ikke sløseprogrammet seg så mye fra partiprogrammet. Det er tannhelsereform og velferdsstat, det er nei til helseforetak, nei til millionlønninger og kutt i politikerlønninger. Det er nei til statlig støtte til havvind og det er nei til statens grønne investeringsfornd, Nysnø, som de vil legge ned. Det er også nei til USA og amerikanske tilstander, bortsett fra New Yorks nye ordfører, sosialistikonet Zoran Mandami, som Martinussen snakker varmt om. 

Det er ja til «ekte» industri og nei til konsulentene i Oslos barcode, som de mener har sugerør inn i statskassa. I Remas opprinnelige kuttisme-kampanje gikk butikkjeden nettopp løs på barcode-ene (strekkodene) med en motorsag lignende den Kristjánsson har posert med i avisa VG.

I det hele tatt består dokumentet av klassisk, superpopulistisk Rødt-politikk, omdøpt til anti-sløsepolitikk. Rødt er fortsatt blendet av Einar Gerhardsen og etterkrigstidens gjenreisningspolitikk, men har ikke det samme kritiske blikket på den kostbare og mislykkede statlige industripolitikken på 1970- og 1980-tallet som de har på arbeidslivet i 2026. 

Det tidligere, statlige jernbaneselskapet NSB (Norges Statsbaner), som misnøyen bare ble større og større med, blir løftet som et symbol på hvor bra alt var før i tiden. Samtidig lykkes partiet med å stikke en vond sprøyte inn i styringspartienes forvaltningspolitikk de siste 30 årene, men dette handler mer om politikk enn rene innsparinger.

I Stortingets spørretime onsdag fikk Kristjánsson finansminister Jens Stoltenberg med på at såkalt «New Public Management» ikke er noe å strebe etter, men Stoltenberg var ikke med på at dette var noe han selv hadde drevet med da han opprettet helseforetakene i 2002. I det hele tatt vil Rødt møte motbør når de pakker andres politikk inn i en sløseridrakt, for bortsett fra at Rødt foregriper at Norge skal arrangere et nytt OL, var det ikke noen ny politikk i dokumentet. Det var bare kommunismen som omfavnet  kuttismen.

Rawa Majid, leder for Foxtrot-nettverket, er knyttet til alvorlig kriminalitet i Norge og Sverige.

Han har hatt kontakt med ledende norske kriminelle, ifølge Dagbladets opplysninger.

Rykter om Majids død spredte seg etter påstander om et rakettangrep i Iran.

Et tidligere Foxtrot-medlem hevdet på Tiktok at Majid var død, men dette ble avkreftet av kilder.

Majid har heller ikke iscenesatt sin egen død, ifølge Dagbladets kilder.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Dagbladet kan nå bringe flere nye detaljer om Rawa Majid (39) – den grenseløse og livsfarlige lederen for Foxtrot-nettverket, som ifølge norsk og svensk politi kan knyttes til flere titalls drap, hundrevis av voldsepisoder og handel med mange tonn narkotika.

Kildene til opplysningene i denne saken er anonyme, da det kan være livsfarlig å snakke om Rawa Majid. Hos norsk politi knyttes Foxtrot-nettverket til en rekke hendelser i Norge det siste året.

En bestilling via Foxtrot-nettverket er også en av politiets teorier etter bombeangrepet mot USAs ambassade i Oslo forrige helg.

- Personlig involvert

Etter at han høsten 2023 ble pågrepet i Iran, har nemlig Rawa Majid blitt «flippet».

Han er av etterretningstjenestene i USA og Storbritannia nå ansett som tilknyttet iranske myndigheter.

Dagbladet har opplysninger om at Rawa Majid selv har vært personlig involvert i noe av aktiviteten til Foxtrot i Norge.

Han skal også ha hatt direkte kontakt, 1-1, med flere av Norges mest ettersøkte personer, ifølge våre opplysninger.

Men kilder sår tvil om hvorvidt Rawa selv kan ha vært involvert i bombeangrepet i Oslo.

Selv om Foxtrot-nettverket kan ha vært involvert, skal det ha vært vanskelig for Rawa Majid selv å ta del i kriminalitet i Norge nå. Han skal nemlig ha vært rammet av den langvarige stengingen av internett i Iran, og skal den siste tida ha hatt problemer med å kommunisere med omverdenen, ifølge Dagbladets opplysninger.

Oslo-politiet har ikke ønsket å si om dette er tema for etterforskningen.

I helga så det ut til at det ikke bare var internettforbindelsen til Rawa Majid som var dårlig.

Da gikk ryktene om at mannen selv var død. 

«Sveriges Pablo ligger på sjukhus. Träffad av en rakett.»

Den teksten var påført et bilde av det som kunne ligne en alvorlig skadd utgave av Rawa Majid. «Pablo» var trolig en referanse til den kolombianske kokainkongen Pablo Escobar. En nyhetsside som følger utviklingen i Iran, meldte at Rawa skulle være rammet av et rakettangrep. Ryktene begynte å gå i det kriminelle miljøet. Kunne Skandinavias farligste mann være død?

Det profilerte tidligere Foxtrot-medlemmet Pala Omar (34) kastet seg på. Lørdag annonserte han det angivelige dødsbudskapet på Tiktok, og varslet en livesending med flere detaljer. 

Oversatt til norsk sa han:

«Jeg kommer til å fortelle hvordan han har gått bort og når begravelsen er. Rawa Majid er virkelig død. Jeg vet at det er vanskelig å tro på det men det finnes tilstrekkelig belegg for det. Lederen for Foxtrot er borte, sann mine ord.»

Problemet var bare at Dagbladet og flere andre medier fikk opplyst at ryktene var usanne - og at Rawa Majid fortsatt er i live. 

Det bekrefter kilder med inngående kjennskap til den svenske gjenglederens bevegelser til Dagbladet. Et familiemedlem av Rawa Majid sa det samme til VG søndag.

- Faket ikke egen død

Svenske medier begynte å spekulere i om Foxtrot-bossen kunne ha iscenesatt sin egen død. Det gjorde nemlig det som lenge var en av hans mest betrodde menn, Mustafa «Benzema» Aljiburi.

Da «Benzema» ble skutt og drept i Irak i januar 2024, hadde han sørget for å få meldt seg selv «død» noen måneder tidligere.

Fordelene blant gjengtoppene med at myndigheter og kriminelle rivaler tror du er død er åpenbare: Du kan ligge lavt og være trygg, mens den kriminelle virksomheten din går som vanlig.

Hvis planen ikke blir avslørt, vel å merke.

Dagbladet får opplyst fra kilder som har vært svært tett på Rawa Majid at heller ikke det er tilfellet med ham. Rawa har ikke selv ønsket at verden skulle tro han var død, og iscenesatte ikke sin egen død i helga.

Noen hendelser som knyttes til Foxtrot i Norge

- Håndgranat-angrepet mot en skjønnhetssalong i Pilestredet i Oslo sentrum og en kidnappingssak i samme miljø.

- Skytingen mot huset til en småbarnsfar i Sarpsborg.

- Skytingen mot et hus på Høybråten nordøst i Oslo, og et relatert voldsoppdrag i Rælingen i Akershus.

- Et ungdomsmiljø i Stavanger, der en 17 år gammel gutt Dagbladet har kalt for «Sigurd» nylig har vært i retten tiltalt for flere grove forbrytelser i regi av Foxtrot.

I tillegg kan norske kriminelle med forgreininger til enten Foxtrot eller avleggeren Rumba – ledet av Rawa Majids nå arresterte erkefiende Ismail Abdo (35) – knyttes til storstilt narkoimport og flere voldsepisoder i Norge.

Kripos ønsker ikke å kommentere Dagbladets opplysninger om Rawa Majid. 

Da politiet la fram sin siste trusselvurdering i slutten av februar, uttalte Kripos-sjef Kristin Kvigne (61) at organisert kriminalitet er blant de største sikkerhetstruslene Norge og Europa står overfor i dag.

- Organisert kriminalitet er en alvorlig trussel mot samfunnssikkerheten. Bakmenn investerer betydelig i å beskytte seg selv og opererer ofte fra land uten utleveringsavtale med Norge. Vi retter derfor innsatsen mot strukturene bak volden og økonomien som holder den oppe. Dette krever utholdenhet og sterkt internasjonalt samarbeid. De som står bak, skal vite at avstand ikke gir beskyttelse.

I trusselvurderingen framgikk det også at politiet henter mange erfaringer fra Sverige.

Dagbladet har forsøkt å komme i kontakt med Pala Omar - uten hell.

© Dagbladet