Bare en liten dask |
Fram til 1972 var det lov å slå barna sine i Norge. Vi hadde til og med en lovbestemmelse som eksplisitt fastslo denne refselsesretten:
«Til Fremme af Opdragelsens Øiemed er Forældre og Andre, der staar i Forældres Sted, berettigede til at anvende maadeholden legemlig Revselse paa børn, der staar under deres Myndighed.» Bestemmelsen sto i lov om Indskrænkning i Anvendelsen av legemlig Revselse fra 1891.
Fram til dette tidspunktet hadde altså ikke politiet voldsmonopol her i landet. Straffeloven satte forbud mot å utøve vold mot menigmann, men mot egne barn var det mer eller mindre fritt fram. Å gi en liten dask eller ris på rumpa var både av lovgiver og mange mødre og fedre ansett som en del av foreldreansvaret. Da Stortinget i 1972 omsider opphevet refselsesstraffen, ble det ikke samtidig innført noe særskilt forbud mot å slå barn, men det var starten på en viktig holdningsendring, som har tatt over 50 år å gjennomføre.
Den dag i dag blir folk dømt for barnemishandling og sakene som kommer til retten er trolig bare toppen av isfjellet, selv om både barneloven, straffeloven og Grunnloven de siste tiårene har fått tydeligere bestemmelser til beskyttelse av barna.........