Fram til 1972 var det lov å slå barna sine i Norge. Vi hadde til og med en lovbestemmelse som eksplisitt fastslo denne refselsesretten:

«Til Fremme af Opdragelsens Øiemed er Forældre og Andre, der staar i Forældres Sted, berettigede til at anvende maadeholden legemlig Revselse paa børn, der staar under deres Myndighed.» Bestemmelsen sto i lov om Indskrænkning i Anvendelsen av legemlig Revselse fra 1891.

Fram til dette tidspunktet hadde altså ikke politiet voldsmonopol her i landet. Straffeloven satte forbud mot å utøve vold mot menigmann, men mot egne barn var det mer eller mindre fritt fram. Å gi en liten dask eller ris på rumpa var både av lovgiver og mange mødre og fedre ansett som en del av foreldreansvaret. Da Stortinget i 1972 omsider opphevet refselsesstraffen, ble det ikke samtidig innført noe særskilt forbud mot å slå barn, men det var starten på en viktig holdningsendring, som har tatt over 50 år å gjennomføre.

Den dag i dag blir folk dømt for barnemishandling og sakene som kommer til retten er trolig bare toppen av isfjellet, selv om både barneloven, straffeloven og

© Dagbladet