Utarmesav USA |
- Jeg vil få æren av å ta Cuba, proklamerte Donald Trump mandag. Han vil bare bli ferdig med Iran først.
Med kniven på strupen tvinges Cuba nå til å inngå avtaler med USA.
Revolusjonens seire, som utdanningssystem for alle og gode helsetjenester, er for lengst gått tapt på Cuba. Hvis sosialisme betyr elektrisitet, som Vladimir Lenin uttalte i 1920, er den avviklet. Strømmangel og mørklegging er hovedregelen. Sykehus mangler medisiner og nødvendig utstyr. Flere flyselskaper har sluttet å fly til Cuba. Busser går ikke på grunn av mangel på drivstoff. Folk kommer seg ikke på jobb. Bedrifter går for halv maskin eller stenger ned. Det samme gjør skoler og universiteter. Videosnutter på sosiale medier viser at folk går folk ut i gatene, slår på kasseroller og setter fyr på søppel i protest. FN er bekymret for den humanitære situasjonen.
- Cuba vil kollapse snart, varsler Trump, nærmest triumferende.
Når USA stopper energitilførsel og pengestrømmer til øya og truer med straffetiltak mot land som fortsatt vil handle med Cuba, er det jo selvsagt bare et tidsspørsmål før samfunnsstrukturene bryter sammen. Det finnes mange beregninger på hvor mange tusen milliarder Cuba har tapt på USAs blokade i årenes løp, men regimet har takket være økonomiske venner og allierte - først Sovjetunionen og seinere Venezuela - overlevd. Men nå, når det ikke har kommet en oljetanker til Cuba på tre måneder, nærmer sannhetens øyeblikk seg.
Når regimet nå er presset i kne, pågår det forhandlinger mellom USA og representanter for regimet. USA krever markante økonomiske reformer, samarbeid med det kubanske eksilmiljøet og tilgang til større deler av den kubanske økonomien. Kubanske myndigheter har allerede varslet reformer i den retning, men ifølge USAs utenriksminister Marco Rubio er det langt fra nok. Rubio har også lovet regimeskifte. Ifølge amerikanske medier er president og partisekretær Miguel Díaz-Canel ikke med i amerikanernes plan for framtida.
Det ser imidlertid Castro-familien til å være. I alle fall i denne fasen. Ifølge flere amerikanske medier er Raúl Castros dattersønn, den 41 år gamle Raúl Guillermo Rodrigues Castro, en av dem utenriksminister Marco Rubio og hans folk har kontakt med.
Trumps kvelertak på Cuba
Den unge Castro er oberst, har vært en av bestefarens livvakter, men skal først og fremst være interessert i forretningsvirksomhet. Hans far, Luis Alberto Rodriguez López Callejas, var til han døde i 2022, sjefen for GAESA, et forretningskonglomerat underlagt militærvesenet. GAESA eier igjen en rekke selskaper som styrer det meste av turistindustrien, butikker, bensinstasjoner, banker, vekslingskontorer med mer, og som kontrollerer de strategisk viktigste sektorene av økonomien.
Rodriguez har åpenbart sin bestefars tillit. Det er dermed grunn til å tro at en eventuell avtale vil være avklart med den 94 år gamle revolusjonslederen. Raúl Castro var sjefen for revolusjonsstyrkene fra 1959 til 2008, da han ble president etter sin bror Fidel. Han er en av få gjenlevende fra kampene i Sierra Maestra, og selv om han har gått ut av formelle verv, og Castro-epoken tilsynelatende er over, mener eksperter Raúl Castro fortsatt har den reelle makten.
Raúl startet en økonomisk reformprosess, forankret i kommunistpartiets kongress i 2011. I 2014 ble han og daværende amerikansk president Barack Obama enig om en normaliseringsprosess mellom landene.
USA-topp skrøt av privatisering på Cuba - vil oppheve blokaden
Reformprosessen stagnerte på grunn av intern motstand på Cuba og fordi Donald Trump ble president og gjeninnførte økonomiske straffetiltak. Samtidig som Raúl har gått i bresjen for en mer markedsstyrt økonomi, har han vært beinhard forsvarer av ettpartistaten og kommunistpartiet som garantist for nasjonal selvstendighet.
Donald Trump er som kjent opptatt av en god deal, uansett styresett. Betyr det en avtale som er godkjent av den 94 år gamle revolusjonslederen Raúl Castro? Det vil i så fall være en historisk ironi og dårlig nytt for de mange i eksil og på Cuba som ønsker politisk mangfold og demokrati.
Cuba ønsker rikingene velkommen
- Hva i helvete skal vi gjøre?
Det er brutalt. Forsvarer Petar Sekulic går knallhardt løs på de fornærmedes troverdighet i sin prosedyre. Frogner-kvinnen, Lofoten-kvinnen og Vestkant-kvinnen sitter med sine bistandsadvokater og lytter. Det må være mer enn ubehagelig, kanskje retraumatiserende. Men det er ikke disse tre det går hardest ut over.
- Hun har et lettvint forhold til sannhet, sier forsvareren om Skaugum-kvinnen.
Det er slett ikke sikkert at Marius Borg Høiby blir dømt for alt er han er tiltalt for. Men anklagene vil alltid henge ved ham.
Det er effektivt, frontalangrepet på forklaringen til kvinnen som ifølge tiltalen ble voldtatt i kjellerstuen på Skaugum, på nachspiel hos Marius Borg Høiby i kronprinsparets residens. Argumentene er krevende og dels ulovlige for meg å gjengi, på grunn av det uvanlige og detaljerte referatforbudet i denne saken. De handler om motstridende og endrede forklaringer, om rene usannheter og om fornærmedes oppførsel mot tiltalte på ulike tidspunkt.
Det er ubehagelig. Men forsvarerne har relevante innvendinger som kan bidra til å skape rimelig tvil hos dommerne, rundt hva som hendte denne natta. Her er det ord mot ord også om hva som skjedde tidligere på natta, og det er slett ikke sikkert at dommerne vil utelukke Høibys forklaring.
Dette er det mest alvorlige tiltalepunktet i aktoratets påstand om straff, i hele denne omfattende straffesaken. Onsdag ba politiadvokat Andreas Kruszewski om tre års fengsel for denne påståtte voldtekten. Fordi dette er den strengeste påstanden for alle de 39 tiltalepunktene, fungerer denne som utgangspunktet som straffen for de andre tiltalepunktene skal legges til – og med ulike former for strafferabatt.
Voldtekt med samleie – om hendelsen i Lofoten – og mishandling i nære relasjoner – mot Nora Haukland – er forbrytelser med langt høyere strafferamme. Men her ligger påstandene i nedre del av strafferammen.
Vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem med store konsekvenser for ofrene. Jeg håper dekningen av denne rettssaken har bidratt til å bevisstgjøre publikum. Saken er også en påminnelse om hvorfor en så liten andel av slike lovbrudd ender med domfellelse.
Beviskravet er og skal være høyt. Dette er ofte saker med bare to personer tilstede i rommet, forklaringene er ofte ord mot ord. I tillegg må dommerne inn i både tiltaltes og fornærmedes hoder. For å dømme Marius Borg Høiby må retten ikke bare finne det bevist at de fornærmede kvinnene sov, men også at tiltalte forsto det – eller burde ha forstått det, hvis han var edru. Det er krevende. Og forsvarer Sekulic argumenterer godt med en høyesterettsdom for at dette ikke er opplagt.
For å domfelle Høiby for mishandling i nære relasjoner må retten ikke bare finne de faktiske episodene bevist, at han har skreket til og vært voldelig mot kjæresten sin, men også at hun har vært redd og har levd i et fryktregime. Forsvarerne har insistert på at 830 sider med tekstmeldinger skal leses opp. De nyanserer bildet.
Derfor har denne rettssaken – som alle andre rettssaker om samme tema – gått inn i det aller mest intime, spørsmålene har vært vonde å svare på for både tiltalte og fornærmede. De sju ukene i retten har vært slitsomme uker.
Mediaoppmerksomheten er unik rundt denne saken. Ikke bare har vi i norsk presse dekket saken minutt for minutt på alle de flater vi har, men her har vært internasjonal presse i et omfang som jeg ikke har sett siden terror-rettssaken i 2011.
Den enorme pressedekningen har vært en voldsom belastning, både for tiltalte og for de fornærmede. Bistandsadvokatene ba i sine prosedyrer onsdag om høyere erstatning på grunn av dette. Forsvarer Ellen Holager Andenæs kalte dette «nesten absurd». Medieoppmerksomheten har jo gått soleklart hardest utover hennes klient. Det finnes ingen rettspraksis for at han skal få noen strafferabatt for dette, Andenæs ber likevel retten vurdere det. Hun får neppe gjennomslag. Jeg håper likevel retten vil bruke noen linjer i dommen til betraktninger rundt det prinsippielle.
Oppmerksomhets-industrien
Det blir lenge til, dommeren antyder at dommen vil komme i begynnelsen av juni. Så skal Marius Borg Høiby sone i fengsel. Hvis han bare blir dømt for det han selv har innrømmet straffskyld for, så mener forsvarerne at han skal sone et og et halvt år i fengsel. Dette er for grov narkotikakriminalitet, en rekke trafikkforseelser og for mesteparten av de faktiske forhold knyttet til Frogner-kvinnen.
Hvis han blir dømt på 39 tiltalepunkter, mener aktoratet at sju år og sju måneder er rett straff. Fasiten blir antakelig ett eller annet sted mellom dette.
For Høiby er saken likevel ikke over med det.
Mora stjal oppmerksomheten, da Aftenposten like før rettsdagens slutt meldte at kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon endelig har stilt til intervju med NRK om hennes tilknytning til overgriperen Jeffrey Epstein. Da dokumentslippet – helga før rettssaken begynte – avslørte at dette forholdet var mye tettere og mer intimt vennskapelig enn kronprinsessen har gitt inntrykk av før, tok hun umiddelbart avstand til Epsteins forbrytelser og beklaget. Samtidig lovet hun å komme med en redegjørelse på et seinere tidspunkt.
Et mørkt og tydelig mønster
Jeg har stor forståelse for at denne redegjørelsen ikke kunne komme mens sønnen satt på tiltalebenken i Oslo tingrett i en alvorlig straffesak. Kronprinsessen har også en livstruende sykdom, og tirsdag denne uka kom meldingen om at hun er blitt enda sykere enn før. Dette er en familie i flere dype kriser samtidig. Derfor er jeg faktisk positivt overrasket over at intervjuet kommer allerede dagen etter at retten er hevet. Men de lange ukene har økt presset enormt.
For Marius Borg Høiby tror jeg forsvarernes strategi er smart: Angrep er det beste forsvar. Mora må velge motsatt strategi.
Kronprinsesse Mette-Marit må legge seg flat og forklare forholdet til Epstein. Kanskje får hun også spørsmål om sønnens straffesak. Begge sakene er verdensnyheter, det hun sier vil umiddelbart bli referert over alt.
Mette-Marit og sønnen Marius Borg Høiby har felles skjebne, sakene de står i nå kommer til å hefte ved ryktet deres. Forhåpentligvis har de også felles trøst – i hverandre.