På nyåret kan det bli flertall for å skille drift og investeringer i sykehusøkonomien, noe som er en av pilarene i foretakskonstruksjonen.

Sykehustoppenes lønnsnivå i Helse Nord vakte forargelse og førte til ny debatt om helseforetakene: Hvordan forsvare et system der sykehusdirektører tjener mer enn helseministeren, ja, noen også mer enn statsministeren? Hvordan forsvare slike lønninger og goder for de på toppen som gjerne foreslår budsjettkutt, mens leger, sykepleiere og øvrig helsepersonell sliter seg ut i tøffe turnuser og søker seg vekk fra de offentlige sykehusene? Og kan vi fortsette med et system der sykehusene må kutte i stillinger og pasienttilbud for å få penger til nødvendige nybygg?

For mange ble lønnsbråket i nord en øyeåpner, for andre nok en bekreftelse på et system som har fjernet seg fra politisk styring og folkelig oppslutning. Selv i Høyre er det gryende misnøye med styringsformen. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) tror det blir endringer i løpet av stortingsperioden. Det er ingen veldig dristig spådom. Det er minst to grunner til at foretaksmodellen nå, etter 23 års drift, er i spill:

* Ap har varslet en reform for en mer sammenhengende helsetjeneste for pasientene og har satt i gang en del pilotprosjekter som skal teste ut bedre samhandling........

© Dagbladet