Å be Helse Nord fortsette å utrede nedlegginger som det ikke er enighet om i regjeringen og ikke flertall for verken i det sittende styret eller på Stortinget, synes å være feil ressursbruk. Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og andre Sp-topper har slått fast at det ikke er aktuelt å legge ned akuttsykehus i Helse Nord. De mener det er i strid med løftene i Hurdalsplattformen.

Etter å ha tapt kampen om Ullevål sykehus, er det ingen grunn til å tro at Sp kommer til å gi etter i kampen for lokalsykehusene.

Men etter styremøtet tirsdag slo helse- og omsorgsminister Kjerkol fast at oppdraget ligger fast.

I 2022 ga hun Helse Nord regionale helseforetak i oppdrag å se på hele funksjons- og oppgavedelingen i regionen. Bakgrunnen var store budsjettunderskudd. Fem arbeidsgrupper ble satt ned i fjor. Det kom forslag om å fjerne akuttkirurgi ved sykehusene i Lofoten og Narvik og å legge ned fødestuer. For Helgeland ble det anbefalt å samle de tre akuttsykehusene i Sandnessjøen, Mo i Rana og Mosjøen til ett felles sykehus. På grunnlag av forslag fra arbeidsgruppene laget administrasjonen ved Helse Nord en helhetlig plan som styret skulle sende ut høring tirsdag denne uka. Det gikk ikke etter planen.

Kuttforslagene har ført til fakkeltog og voldsomme protester blant lokalbefolkningen, inkludert politikere fra både Ap og Sp, og sterke reaksjoner fra helsepersonell og tillitsvalgte. At de ansattes tre representanter i styret ville gå mot planen, var kjent. De har åpent kritisert prosessen helt fra arbeidsgruppene la fram sine forslag.

Men også tre av representantene som er utnevnt av departementet, gikk mot planen slik den forelå. De mente risiko- og konsekvensanalysene ikke var gode nok, hadde innvendinger til deler av faktagrunnlaget og viste til at den økonomiske effekten av foreslåtte, inngripende tiltak ville være marginal. Etter mange runder og grundige utredninger besluttet daværende helseminister Bent Høie (H) i 2020 at det skulle være to akuttsykehus på Helgeland.

Denne gangen trakk administrerende direktør Marit Lind til slutt hele saken. Det var et blankt tap for både henne og styreleder Renate Larsen, som i flere timer kjempet for å få et flertall i styret på sin side. Larsen vekslet mellom å anmode, formane, refse og advare styret og snakke om ansvarsfraskrivelse. Det bidro bare til mer fastlåste posisjoner.

Administrasjon og styreleder klarte ikke å svare godt nok på at tiltakene i planen vil gi vesentlig økonomisk gevinst, få ned ventetider og fristbrudd eller sikre rekruttering. Slik sett gjorde styret jobben sin.

En av de som jublet over utfallet var Ap-ordfører i Narvik, Rune Edvardsen. Han mente saksgrunnlaget var for dårlig.

- Hvis jeg som ordfører hadde fått et sånt dokument, ville jeg sendt det tilbake uten politisk behandling, lød hans dom, ifølge NRK.

Utfallet av det ekstraordinære styremøtet i Helse Nord er en kraftig strek i regningen for Ingvild Kjerkol som har bestilt planen og forventer framdrift. Ifølge opprinnelig tidsplan skulle styret, etter høring, fatte vedtak i slutten av april. Deretter skulle styret sende sitt råd til statsråden. Nå er det usikkerhet om tidsplanen og ikke minst om sykehusenes skjebne.

Kjerkol har nå mulighet til å gripe inn og sørge for at prosessen kommer inn i et mer realistisk spor. Det er godt kjent at Sp mener nedlegging av lokalsykehus ikke er forenlig med Hurdalsplattformen. Dermed blir planer som inneholder slike tiltak fort en skinnprosess. Ap og Sp jobber nå med å bli enige om ny helse- og samhandlingsplan, som vil gi endrede rammer for sykehusstyring. Det kan ha betydning for prosessen i nord. Alt dette gjør at Helse Nord nå må jobbe i et rom med mange usikre faktorer, der rammer og forventninger er i spill.

Kjerkol har tidligere uttalt at det er Helse Nords ansvar å rydde opp i økonomien. Men slik prosessen har utviklet seg og med de omfattende strukturforslagene som er foreslått, kan Kjerkol gripe inn. Sykehustalen tirsdag er en anledning til å gi et signal. Etter gjeldende helseforetakslov har statsråden et betydelig politisk handlingsrom, det påpeker også utvalget som har evaluert og kommet med forslag til endringer av foretaksmodellen.

Det alle gode krefter kan og bør samles om, er tiltak som kan styrke de offentlige sykehusene som attraktiv arbeidsplass for leger, sykepleiere og alle andre faggrupper. Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må også bli bedre. Ifølge helsepersonellkommisjonen er det mye å hente i ny oppgavefordeling mellom grupper av helsepersonell. Det er opplagt ikke bærekraftig å leie inn leger og sykepleiere til tredobbel pris for å opprettholde aktivitet og få ned ventelistene. Men det er heller ikke opplagt at nedlegging av to-tre lokalsykehus vil løse problemene.

Sykehusforetakene har etter dagens styringsmodell ansvaret for å gi gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle, når de trenger det, uavhengig av bosted og bakgrunn. Men det er fortsatt politikernes ansvar å innfri egne løfter overfor velgerne. Og tida går fort mot neste valg.

QOSHE - Har makt til å rydde - Kirsten Karlsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Har makt til å rydde

10 4
14.01.2024

Å be Helse Nord fortsette å utrede nedlegginger som det ikke er enighet om i regjeringen og ikke flertall for verken i det sittende styret eller på Stortinget, synes å være feil ressursbruk. Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og andre Sp-topper har slått fast at det ikke er aktuelt å legge ned akuttsykehus i Helse Nord. De mener det er i strid med løftene i Hurdalsplattformen.

Etter å ha tapt kampen om Ullevål sykehus, er det ingen grunn til å tro at Sp kommer til å gi etter i kampen for lokalsykehusene.

Men etter styremøtet tirsdag slo helse- og omsorgsminister Kjerkol fast at oppdraget ligger fast.

I 2022 ga hun Helse Nord regionale helseforetak i oppdrag å se på hele funksjons- og oppgavedelingen i regionen. Bakgrunnen var store budsjettunderskudd. Fem arbeidsgrupper ble satt ned i fjor. Det kom forslag om å fjerne akuttkirurgi ved sykehusene i Lofoten og Narvik og å legge ned fødestuer. For Helgeland ble det anbefalt å samle de tre akuttsykehusene i Sandnessjøen, Mo i Rana og Mosjøen til ett felles sykehus. På grunnlag av forslag fra arbeidsgruppene laget administrasjonen ved Helse Nord en helhetlig plan som styret skulle sende ut høring tirsdag denne uka. Det gikk ikke etter planen.

Kuttforslagene har ført til........

© Dagbladet


Get it on Google Play