Vestres ambisjon er at de offentlige sykehusene skal bli så gode at de blir pasientenes og helsepersonells førstevalg, og ikke utkonkurreres av private. Markant kutt i ventetidene er et viktig delmål på veien dit. Tallene for juni gir Vestre grunn til å juble. Han tok et dristig politisk grep, og har bestått testen han ville bli målt på. I alle fall første del.

Ventetidsløftet ble lansert i mai for ett år siden. Siden 2017 hadde tida pasienter venter på helsehjelp økt, og Vestre fikk trommet partene i sykehussektoren sammen til forpliktende samarbeid om å få ventetidene ned til nivået før pandemien - 61 dager, i løpet av 2025. Målet er allerede nådd. Aldri har tallet på personer i helsekø vært lavere. Men i denne bransjen er det liten grunn til å slå seg på brystet eller slappe av. Utfordringene for helseministeren står i kø.

Vestre vil beholde foretaksmodellen, selv om han jobber med en ny slags samhandlingsreform som kan endre styringsstrukturen. Helseforetakene er opptatt av å effektivisere drifta og få overskudd, som igjen brukes til investeringer, og det som kalles økonomisk bærekraft er også eierens, altså helseministerens, mål i ei tid med kamp om budsjettkronene.

Så er det mulig å nå disse målene samtidig, som et kinderegg, eller står Vestre overfor et trilemma, der to av målene umuliggjør det tredje?

Helse og........

© Dagbladet