Og mest av alt: en dag viet barna.

Vi må si det igjen og igjen, så vi aldri mister det av syne: At vi på den norske grunnlovsdagen setter barna i sentrum, er en helt fantastisk måte å markere dagen på.

Akkurat dette er det rett og slett ingen som gjør bedre enn oss.

Så trenger vi ofte å bli bedre på å sette barna i sentrum resten av året også.

Barna som gruer seg til å fortelle besteforeldre og venner hvem de er forelsket i. Barna som har fått med seg at noen ser på dem som «minusvarianter».

Les også: Omtalte pakistanere som «minusvarianter»

Barna som sliter med ufrivillig skolefravær. Barna som ikke får hjelpen de trenger mot mobbing og utenforskap. Barna som vokser opp i familier som strever med fattigdom i et av verdens rikeste land.

Stor kjoleguide tilbryllupsgjesten

Barna som er usynlige i familier hvor foreldre sliter med helseproblemer eller rus. Barna som ikke alltid opplever at barnevernet er der for dem når de trenger det som mest.

Flyktningbarna som forsøker å finne sin plass i det norske samfunnet, samtidig som de tynges av alt de har mistet, og kanskje av frykten for tryggheten til familiemedlemmer som er igjen i et hjemland herjet av krig.

Alle de barna fortjener å være like synlige, like høyt løftet av samfunnet, like sterkt prioritert hele året, som barna i 17. mai-togene på tvers av landet.

Snapchat-rettssak: Sju timer

Også barna som tidlig har kommet galt ut i livet, og i verste fall begått straffbare handlinger, er en del av det fellesskapet som denne dagen handler om.

Det fellesskapet vi ønsker at alle barn skal være en del av, og som alle barn må få gode veier tilbake til.

Ingen, absolutt ingen, barn må være utenfor denne dagen.

Et av de aller viktigste målene vi kan ha som samfunn: Det må de ikke være andre dager i året heller.

At........

© Dagbladet