Terror- ogbombemål? |
Som så mange ganger før er Stad skipstunnel igjen på dagsordenen i disse dager. Nå har man revidert byggekostnadene og anbudene, og prosjektet er visstnok blitt mye rimeligere. Beløpet er foreløpig hemmelig av en eller annen grunn.
Stad lystbåt- og sjarktunnel har vært utredet mange titalls ganger gjennom årene, og alle utredninger har vist at prosjektet ikke har samfunnsnytte. Likevel holdes prosjektet i live av ihuga forkjempere som ikke skjønner seg på økonomi, men som vil ha en turistattraksjon finansiert av staten. Det produseres en rekke vikarierende motiver og argumenter på inn- og utpust, mange av dem knyttet til sikkerhet. Fakta som ikke passer inn, hopper man glatt bukk over.
Legg Stad skipstunnel i møllposen
Man hører stadig de samme argumentene for å bygge tunnelen. «Hadde prosjektet ligget på det sentrale Østlandet, hadde den vært bygget for lenge siden» er ett av dem. Et annet er å vise til overskridelser i store byggeprosjekter på Østlandet, som Stortingsgarasjen og ulike jernbane- og veiprosjekter. Eller man bruker ulykkesstatistikker og nestenulykker for å understreke hvor nødvendig prosjektet er.
Bruker dusolkremen riktig?
At offentlige byggeprosjekter ofte blir dyrere enn planlagt, er sikkert riktig. Men retter man opp tidligere feil ved å gjøre en ny kardinalfeil og bygge denne turistmagneten? Selvsagt ikke.
Ulykkene det vises til, ligger langt tilbake i tid. Hva har skjedd i mellomtiden? Man har fått mye bedre utstyr og strengere regelverk som skal forhindre slike hendelser – og det har fungert. Båtene er større, bygget i andre materialer og har høyere fribord og bedre stabilitet enn i «gamle dager». Hvor mange trebåter er i aktivt fiske i dag sammenlignet med for 50–70 år siden? Veldig få. Det meste handler om 1950-tallet og de store ulykkene den gangen.
I etterkrigstiden var det mangel på tonnasje, og fartøyer ble bygget om på måter som trolig ikke var optimale med tanke på stabilitet. At et større fraktefartøy i stål innhenter et mye mindre fiskefartøy i tre og renner det i senk, kunne skjedd hvor som helst langs kysten. Likevel brukes ulykken mellom «Norse Lady» og «Stavenes» i 1953 som argument for tunnelen.
En annen sentral ulykke var «Brenning»-forliset i 1956. Fiskebåten, bygget i tre og rundt 30 meter lang, hadde to åpne tre-dorryer hengende i daviter bak. Disse såkalte «posebåtene» brukte not i bomull, som ble svært tung når den ble våt. Da dorryene fylte seg med sjø og noten ble tung som bly, mistet moderskipet stabiliteten og gikk rundt. Flere mennesker omkom.
Denne fiskemetoden forsvant få år senere. Ingen bruker i dag fiskeredskaper i bomull, og kraftblokken revolusjonerte fiskeriene sent på 1950-tallet. «Posebåtene» ble borte. Tidligere hang........