I år er det 40 år siden Frp-leder Carl I. Hagen felte regjeringen til statsminister Kåre Willoch (H) for å stanse en økning av bensinavgiftene på 42 øre per liter. Nå forsøker Høyre-leder Ine Eriksen Søreide å få forståelse for ti ganger høyere avgiftsøkninger.

Økonomisk ansvarlighet var hovedargumentet for at Kåre Willoch satt stillingen inn på økte bensinavgifter. Etter å ha tapt i Stortinget, gikk den borgerlige regjeringen av 2. mai 1986 og måtte overlevere makten til Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundtland. Siden da har drivstoffavgifter vært en verkebyll for høyresiden.

Utsolgt år etter år- nå er den tilbake

Historien gjentar seg. Men i motsetning til for førti år siden, er det ikke statsministeren - som er den reelt ansvarlige - som får svi. Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har tatt rollen som lynavleder. Mens oljeprisen passerer 105 dollar fatet og milliardene regner inn i statskassen, ønsker Høyre-lederen å demonstrere økonomisk ansvarlighet ved å øke bensin- og dieselregningen for vanlige folk og bedrifter.

Det minner mest av alt om kamikazepilotene under andre verdenskrig. Kamikaze betyr «gudommelig vind», og ordet ble brukt om japanske flygere som med vilje styrtet flyet lastet med sprengstoff inn i allierte krigsskip. Pilotene ofret sitt eget liv for å skade fienden.

Ine Eriksen Søreide flyr med hensikt inn i et konflikt lastet med politisk sprengstoff. Men i motsetning til de japanske kamikazepilotene rammer hun ikke fienden, men bare seg selv og sitt eget parti. Både Jonas Gahr Støre og Frp-leder Sylvi Listhaug tjener på Høyres kuvending fra først å ville sette ned bensin- og dieselavgiftene, for så å føle et sterkt behov for økonomisk ansvarlighet på velgernes regning.

Manøvren blir ikke bedre av at det er Høyres mangeårige rådgiver og spindoktor Julie Brodtkorp som roper høyest i dieselbrølet. Da den selvpålagte borgfreden var over, kunne Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum også skru opp volumet. Det er tilnærmet umulig å se hvordan det som kunne blitt en tapersak for regjeringen, kan bli en vinnersak for opposisjonspartiet Høyre.

I praksis er det bare en gruppe som støtter Høyre-lederen, og det er sosialøkonomene. I deres teoretiske verden er det to hovedgrunner til at lavere avgifter på bensin og strømstøtte er en dårlig idé: En slik subsidiering påvirker forbrukerne til å kjøre mer og ha det varmere hjemme. Samtidig gir avgiftslettelser og Norgespris økt kjøpekraft, noe som kan fyre opp økonomien og gi høyre inflasjon og høyere renter.

Slik er makroøkonomenes teoretiske verden. I velgernes virkelige verden oppleves verken lavere........

© Dagbladet