MENS Gianni Infantino flyr jorda rundt for å skaffe stemmer nok til å overleve som FIFA-president, håper han at færrest mulig roter i gamle fotballpapirer. 

Altså at den såkalte «fotballfamilien» glemmer gamle løfter, og nøyer seg med å ta imot nye penger.

I natt ble kritikerne advart mot å rote opp i fortida. For der i bunken av brutte løfter gjennom drøyt ti år som president, ligger sannheten som verdens fotballsjef begravet:

Kan ikke soveuten do-besøk?

Historien om Infantino sin presidenttid, er den triste fortellingen om den smarte sjarmøren som lovet og løy. 

Denne haugen av halvsannheter og løgn er blitt ekstra høy, fordi nesten alle de andre fotballsjefene i verden bare lot Infantino holde på så lenge han betalte FIFA-medlemmene godt. 

Han ble gjenvalgt som FIFA-president både i 2019 og i 2023 uten motkandidat. I det første gjenvalget klappet også Norge ham fram. 

Den siste gangen hadde Lise Klaveness overtatt som fotballpresident, og hun var blant de seks europeiske fotballsjefen som demonstrativt nektet å gi den eneste presidentkandidaten applaus.

Men den motstanden skulle ha kommet lenge før.

FOR bare året etter at Gianni Infantino i 2016 var blitt valgt for å rydde opp i alle pengeskandalene rundt forgjengeren Sepp Blatter, var det åpenbart at også den nye FIFA-presidenten var en bløff.

Da skrev Les Murrey; Australias Bjørge Lillelien, en drepende kommentar som rev både kappen og resten av klærne av den påståtte reformatoren Gianni Infantino:

- Det verste er at Infantino ikke har gjort noe for å fremme historien om at nye FIFA har lagt bak seg sin kultur av kameraderi, politisk hensiktsmessighet og åpenlyst maktbegjær. Og det starter med presidenten selv, avslørte Myrrey dengang på SBS.com; den australske rikskringkastingen.

Så ramset han opp alle Infantino sine svik.

BARE i løpet av dette første året som FIFA-president, hadde Infantino rukket å snekre ferdig plattformen han brukte til å bygge sitt absolutte enevelde i verdensfotballen.

Han samlet fort den egentlige ledelsen i en ny styringsgruppe med seg selv og sjefene for de seks kontinentale forbundene. Disse seks erstattet i praksis det gamle, store FIFA-rådet, og sørget for at Infantino sementerte makten tett rundt presidentvervet.

Så kvittet han seg med alle de uavhengige utvalgene i FIFA; de som  hadde fungert som et slags sikkerhetsnett for verdensfotballen også mens det var som verst med korrupsjon under........

© Dagbladet