Russerne raser

ENDA et norsk skigull på overlegent vis, men også mye mer å glede seg over enn det.

Langrenn er blitt en olympisk hit med guttas sprintstafett som sportens beste kort. Tett mellom de 15 finalelagene, fullt av folk langs løypa og en herlig duell mellom Norge og USA om seieren.

Midt i dette koket viste norsk skisport seg fram på sitt absolutt beste. Både gjennom unge Einar Hedegarts flotte etapper og enda et kunststykke av Johannes Høsflot Klæbo.

Vakrere og klokere enn dette har Johannes knapt gått. I det tette feltet utnyttet han alt snøen hadde å tilby, og gled fra konkurrentene der forholdene var som vanskeligst.

Denne skal«alle» ha nå

Før det nye amerikanske TV-publikummet hans fikk se den 2.0 versjonen av monsterrykket i sprintbakken som de gikk glipp av på stafetten forleden.

Bedre kan det ikke gjøres.

Og verre kan det ikke bli for Putin og hans skihelter som ble tvunget til å feire krigen i Ukraina da det var de som kom hjem med gull fra vinter-OL for fire år siden.

Nytt OL-gull: - Hjertet i halsen

DISSE vinterlekene blir ikke det russerne håpet på. De få stjernene som har sluppet ut fra isolasjonen og inn i Italia, har helst underprestert.

Selv i kunstløp kan medaljen glippe for russernes yndling Adelia Petrosyan. Hun ligger på femteplass før friløpet, og russiske medier raser mot dommerne:

- Eier dere ikke skam, dommere? Planlegger de å sende Russland ut av OL uten medalje, spør kommentatoren i Sport Box i god Putin-ånd:

I idrett som i livet ellers rotter de vestlige landene seg mot Russland.

Det er visst derfor Savelij Korostelev er den eneste av de russiske skigutta som får lov til å konkurrere i OL. Misser 18-åringen Adelia Petrosyan i kunstløp-finalen torsdag kveld, blir Korostelev siste medaljehåp på guttas femmil.

Den unge russeren er sterk i klassisk, men har ikke vist noen god spurt ennå. Da blir det vanskelig på den avsluttende olympiske fellesstarten også for ham.

Sånn er det meste trist foran TV-skjermene i Russland, og da hjelper det lite at Norge tok et nytt OL-gull i løypa.

OL-bråk i USA: Fnyser

LITE er mer irriterende for russiske medier enn at Norge vinner i langrennssporet:

- Norske skiløpere får lov til å jukse i OL 2026, fastslår det store nettstedet Sportbox, og kaller Klæbos sprintseier sist uke for «tvilsom».

- Resten av skiverdenen har lenge lurt på hvorfor Norge vinner så mye, men det er bare her i vinter-OL 2026 at den tvilsomme sannheten bak deres suksess er blitt avslørt, skriver kommentatoren i Sportbox og forteller om klistermaskinen FIS tillot forleden. Og konsekvensen av denne FIS-tabben som aldri kom:

- Men viktigst av alt; ingen gjør noe med det, fortviler den russiske kommentatoren.

I RUSSLAND hjelper det lite at Klæbos monsterrykk i det samme løpet ble en hit på sosiale medier ellers i verden, og at han er blitt hyllet av internasjonale sportseksperter for å være i en egen klasse uavhengig av idrettsgren.

I Putins propagandamedier er det aldri noe gøy når nordmenn vinner.

DET gir de rareste argumentene. Som hos Sovjetskiy Sport:

- Det er ikke slik historie skal skrives, mente kommentatoren der, og fortalte leserne sine at Klæbos olympiske rekord i antall gull i vinter-OL bare er «fake» uten Aleksandr Bolsjunov på startstreken.

Først og fremst er det spesielt å se en russisk sportskommentator be om en revisjon av den olympiske historien etter alle årene der russiske internasjonale resultater er blitt revidert på grunn av statlig svindel.

Så er det litt vrient å hente fram Bolsjunov om dagen, siden det er lenge siden han distanserte Savelij Korostelev; russernes eneste OL-deltaker.

RIKTIGNOK hadde en Bolsjunov med en normal internasjonal karriere de siste fire sesongene, helt sikkert prestert adskillig bedre.

Men dette har samtidig vært årene der Klæbo har utviklet seg ekstremt på distanse. Der russiske medier gjennomgående har minnet om hvordan Bolsjunov distanserte nordmannen i sprengkulda og trå snø i Kina-OL for fire år siden, ville styrkeforholdet vært ganske annerledes nå.

MED OL-resultatene på fem distanser i hånda, ser det ut som om den klassiske femmila hadde vært Aleksandr Bolsjunovs eneste mulighet i disse vinterlekene.

Da hadde Klæbos nye olympiske rekord på ti gull stått seg uansett. 

Hvis det i det hele tatt i slike spissfindige diskusjoner om antall gull, er noen som husker hvem som ikke var med på de ulike mesterskapene.

Og det er det jo ikke.

MEN foreløpig er russerne i praksis utestengt fra den olympiske festen. I stedet setter Sovjetsky Sport opp drømmelag med hvilke russiske jenter som kunne gitt Sverige og Norge motstand i OL.

Selv den fiktive gjennomgangen er ganske trist. Også Putins medier har eksperter som ser sporten ganske objektivt.

Da skjønner de at den lange boikotten har fungert:

Det holder ikke å konkurrere hjemme i Russland.

Farten er for dårlig. Presset for lite. 

NÅ svekkes de største talentene fra verdens største langrennsnasjon fra vinter til vinter.

Det er vondt for den enkelte løperen, og selvsagt svært negativt for spenningen i internasjonal langrenn. Men denne boikotten har altså en effekt.

Og det gjør det viktig å kjempe for at utestengelsen opprettholdes lengst mulig.

De svake russiske OL-resultatene minner russerne om at Putin faktisk holder på med en krig.

Det som skjer på dødsmarkene øst i Ukraina, er for grusomt til at Putin fortsatt skal få bruke skiheltene sine til å fremme en aggressiv nasjonalistisk politikk.

Da får heller russerne rase.

6. februar skrev Dagbladet en sak om kronprinsesse Mette-Marits (52) kontakt med den dømte - og avdøde - seksualforbryteren Jeffrey Epstein.

Navnet hennes har dukket opp flere hundre ganger i de såkalte Epstein-filene, og kontakten fått enorm oppmerksomhet.

- Eneste måten å drepe rykter på

Dokumenter og bilder har blitt frigitt i flere omganger, etter at fristen til USAs justisdepartement gikk ut 19. desember i fjor.

Den amerikanske kongressen vedtok i november 2025 en lov som påla Justisdepartementet (DOJ) å frigjøre alle dokumenter, bilder og videoer relatert til Jeffrey Epstein. 

Fristen var 30 dager, satt til 19. desember 2025. 

Fristen ble derimot ikke overholdt. Den første delen av det omfattende materialet ble sluppet over 40 dager på overtid.

Samme dato som fristen for Epstein-filene gikk ut, altså 19. desember, kom kronprinsesse Mette-Marit med en personlig oppdatering om sin egen helse. 

Da ble det kjent at kronprinsessens lungesykdom har forverret seg i løpet av høsten, og at legene har begynt å forberede henne på en mulig lungetransplantasjon. Det var i 2018 at hun fikk påvist diagnosen lungefibrose. 

I forbindelse med saken spurte Dagbladet Slottet om valg av dato for kunngjørelsen var en tilfeldig valgt dato. Det var blant flere spørsmål de ikke ønsket å svare oss på.

- Vi har ikke noe å tilføye, svarte Sara Svanemyr, pressekontakt ved Slottet.

Nå, tolv dager seinere, har de derimot kommet med en ny uttalelse, denne gang til Journalisten. Der avviser de det blankt.

- Omdømmet er fullstendig knust

- Det var ingen sammenheng, sier Slottets kommunikasjonssjef Guri Varpe, og fortsetter:

- Tidspunktet som ble valgt for offentliggjøring handlet om praktisk koordinering mellom tidspunkt for NRKs intervju med kronprinsparet i forbindelse med «Året med kongefamilien», legens mulighet for intervju og pressemøte, og kongefamiliens offisielle program, skriver Varpe i en e-post.

- Timing er sjelden tilfeldig

Dagbladet var i kontakt med flere PR-eksperter i forbindelse med saken, hvor de blant annet fikk spørsmål om de trodde det var et tilfeldig valg av dato eller ikke.

Både Trond Albert Skjelbred, partner i Apriil PR, og Nick Ede, skotsk PR- og merkevareekspert, uttalte at de trodde det var tilfeldig.

- Jeg velger å tro det. Jeg har tillit til kronprinsparet til det motsatte er bevist. Det er mange millioner filer, så hvis de skulle vært strategiske så burde de ha ventet. Journalistene finner ikke ut av alt samme dag, sa Skjelbred den gang.

Klar melding: - Bør holde lav profil

Ede forklarte at han var noe mer usikker, men:

- Fra et PR-perspektiv er det viktige her ikke bare én enkelt hendelse, men det samlede presset institusjonen har vært under. Når en offentlig person eller et kongehus opplever det mange kommunikasjonsfolk ville omtalt som et «annus horribilis», skjer enhver kunngjøring i en situasjon der omdømmet allerede er under ekstra press, sa han, og fortsatte:

- Når det er sagt, hører kongehusene til blant de mest medievante institusjonene i verden. I kommunikasjonsmessig forstand er timing sjelden tilfeldig, selv når den underliggende saken er uunngåelig.

Dette har kronprinsessen sagt

2. desember 2019: Dagens Næringsliv avslørte at kronprinsesse Mette-Marit møtte Jeffrey Epstein flere ganger i perioden 2011-2013. Til DN sa hun:

- Jeg ville aldri hatt noe med Epstein å gjøre dersom jeg hadde vært klar over alvorlighetsgraden av hans kriminelle handlinger. Jeg burde undersøkt Epsteins fortid nærmere og beklager at jeg ikke gjorde det. Kronprinsessen sier også at hun vil uttrykke dyp sympati og solidaritet med Epsteins ofre. 

Kommunikasjonssjef Guri Varpe ved Slottet uttalte følgende: 

- Et av møtene var hos Epstein. I tillegg traff kronprinsessen Epstein kort en gang han var i Oslo. Ved alle møtene var det flere personer til stede. Da kronprinsparet ferierte på St. Barts i 2012, møtte de Epstein på gaten. Da hilste kronprins Haakon på Epstein for første og eneste gang. I perioden kronprinsessen hadde kontakt med Epstein, var hun ikke kjent med omfanget og karakteren av de kriminelle forholdene han hadde innrømmet og sonet for. Kronprinsessen var selvsagt heller ikke kjent med forbrytelsene som senere er blitt avdekket. Kronprinsessen valgte å avslutte kontakten med Epstein i 2013, blant annet fordi hun opplevde at Epstein prøvde å bruke forbindelsen han hadde hatt med kronprinsessen overfor andre personer.

30. januar 2026: Justisdepartementet i USA frigir flere millioner nye dokumenter fra Epstein-etterforskningen, inkludert e-poster, som viser omfattende kontakt med kronprinsesse Mette-Marit.

- Jeffrey Epstein står selv ansvarlig for sine handlinger. Jeg må ta ansvar for at jeg ikke sjekket Epstein sin bakgrunn bedre og at jeg ikke raskt nok forsto hva slags menneske han var. Det beklager jeg på det sterkeste, og dette er et ansvar jeg må ta. Jeg utviste dårlig dømmekraft, og angrer på at jeg overhodet hadde kontakt med Epstein. Det er rett og slett flaut. Jeg ønsker å uttrykke min dype sympati og solidaritet med ofrene for overgrepene som Jeffrey Epstein begikk.

30. januar 2026: Slottet bekrefter at kronprinsessen bodde i Epsteins hus i Palm Beach i Florida i fire dager i januar 2013. Her gikk de også tilbake på en tidligere uttalelse om hvilket årstall kontakten opphørte.

Slottets kommunikasjonssjef Guri Varpe sa:

- Den siste skriftlige kontakten skjedde i januar 2014. Beklageligvis husket vi det nøyaktige tidspunktet for dette litt feil i forrige runde. 

6. februar 2026: Slottet publiserer en uttalelse: 

- Vi forstår de sterke reaksjonene folk har på det som har kommet fram de siste dagene. Kronprinsessen tar sterk avstand fra Epsteins overgrep og kriminelle handlinger. Hun er veldig lei seg for ikke å ha forstått tidlig nok hva slags menneske han var. Kronprinsessen ønsker å fortelle om det som skjedde og forklare seg mer utfyllende. Det klarer hun ikke nå. Kronprinsessen er i en svært krevende situasjon. Hun håper på forståelse for at hun trenger tid til å samle seg.

Kronprinsessen uttaler følgende: 

- Jeg ønsker å komme med en dyp beklagelse for mitt vennskap med Jeffrey Epstein. Det er viktig for meg å si unnskyld til alle dere jeg har skuffet. Noe av innholdet i meldingene mellom Epstein og meg representerer ikke det mennesket jeg ønsker å være. Jeg beklager også den situasjonen som jeg har satt kongehuset i, spesielt kongen og dronningen.

17. februar 2026: Under en «Debatten»-sending deler et av Jeffrey Epsteins ofre Marina Lacerda sin historie, og hun ber kronprinsessen «være ærlig og ta ansvar». 

Kronprinsesse Mette-Marit svarer NRK: 

- Jeg er dypt rystet over historiene til de mange ofrene for Epstein, og de har min fulle støtte. Det er viktig at deres stemme høres. Både som kvinne og mor støtter jeg dem. Jeffrey Epstein står selv ansvarlig for sine handlinger. Jeg må ta ansvar for at jeg ikke sjekket Epstein sin bakgrunn bedre og at jeg ikke raskt nok forsto hva slags menneske han var. Det beklager jeg på det sterkeste, og dette er et ansvar jeg må ta.


© Dagbladet