Putin gråter ikke

I GÅR sprakk fasaden til Kirsty Coventry; den tilsynelatende så barske kvinnen på toppen av den internasjonale olympiske komite (IOC).

Det korte møtet oppe i det olympiske akesenteret i Cortina med den ukrainske skeleton-piloten Vladyslav Heraskevytsj, ble for tøft for henne.

Ukraineren med hjelmen full av bilder av tjue drepte landmenn, nektet å velge en såkalt «politisk nøytral» sørgemarkering. Det hjalp ikke at IOC-presidenten selv møtte opp for å få ham til å skifte mening:

Spahelg påsupertilbud

- Dessverre har vi ikke kommet til enighet. Det har vært en emosjonell morgen, sa IOC-presidenten til flokk av internasjonale reportere som ventet spent på et olympisk mirakel; at vinterlekenes mektigste kvinne brukte makten sin på noe godt.

I stedet fikk de overraskende bilder av en gråtende Kirsty Coventry som forsøkte å forklare reporterne hvorfor IOCs regler er viktigere enn sorgen til en ukrainsk stjerne som bare ville hedre sine falne lagkamerater:

- Ingen er uenig med budskapet hans. Det handler om reglene, sa IOC-presidenten til presseflokken.

Men det hun ikke sa, er at alt sammen egentlig dreier seg om Vladimir Putin.

Og han gråter ikke over 20 falne ukrainere.

KANSKJE var IOC-presidentens plutselige tårer ikke bare et skuespill for å dekke over det olympiske regelrytteriet.

I beste fall møtte Kirsty Coventry seg selv i dette korte, dypt menneskelige møtet denne torsdagsmorgenen i Italia.

Og følte til slutt at det var til i gråte over.

FOR mannen hun pratet med hadde ingen alternative utgaver av seg selv; slike som 42 år gamle Coventry må ha brukt flittig på sin kjappe vei fra OL-gull i det olympiske svømmebassenget, via regjeringsbordet hos det autoritære regimet i Zimbabwe og helt til makten i IOC.

Vladyslav Heraskevytsj ville bare hedre drepte idrettskamerater, og lot det være viktigere enn sin egen sportslige suksess. Etter å ha kjørt gode treningsomganger med den dekorerte hjelmen sin, nektet han å konkurrere uten.

For denne ukraineren var det ingen alternative verdier........

© Dagbladet