Norsk bråk |
HERLIG dramatikk da Johannes Høsflot Klæbo tok sitt røffeste OL-gull. Tidenes beste skiløper måtte overgå seg selv for å slå den unge, franske sensasjonen Mathis Desloges på 10 kilometer fri.
Denne ellers så norske sporten kunne ikke fått en bedre duell. Bare 23 år gammel blir Desloges fort utlendingen å slå når Frankrike om fire år arrangerer neste vinter- OL.
I mellomtida feires Klæbos skikunst verden rundt. Hans tredje gull i Italia gjør at Norge fortsatt leder kampen om å bli beste OL-nasjon.
Et glitrende herrelandslag er nøkkelen til den seieren. I dag fulgte kometen Einar Hedegart opp med bronse, mens Harald Østberg Amundsen og Martin Løwstrøm Nyenget ble nummer fire og fem.
Bedre kan knapt et norsk OL-lag gjøre det.
Dette er Hellas'fineste strender
Likevel er det bråk rundt toppen av norsk langrenn.
LANGRENNSGUTTA er en av de største suksessene i norsk toppidrett:
I de sju siste OL og VM, har Norge foreløpig tatt 34 av 41 gull.
Den dominansen kommer til å fortsette i Val di Fiemme. Internasjonal olympisk sport har knapt sett maken.
De siste dagene har skigåing på norsk blitt en hit på sosiale medier, med titalls millioner visninger også på steder der folk knapt har opplevd snø og vil slite med å se hva som er bak og fram på en skøyteski.
Men selv sliter vi med gleden i all denne globale oppmerksomhet om den norske nasjonalsporten.
OPPTAKTEN til dette OL-eventyret var sur.
Selvsagt er det greit å piske opp stemningen rundt vanskelige uttak. Tross alt er det mulige medaljer som går tapt om du ikke er blant de åtte gutta i den norske OL-troppen, men denne gangen skar kritikken dypere.
Selve «landslagsmodellen»; altså tanken om at de beste skal være på lagene til Norges Skiforbund, er blitt kritisert:
- Den er mer truet enn noen gang, sa Petter Northug rett før OL, og forklarte hvorfor det er blitt så mange løpere fra private lag i denne norske OL-troppen:
- Utviklingen har gått fort, og skiforbundet har ikke hengt med. De har vært to steg bak utøverne og måten det jobbes rundt omkring. Da blir det diskusjoner.
Norsk gull i ellevilt drama
DET er en grei oppsummering fra han som personlig har følt denne diskusjonen på kroppen.
Der det var mye bråk rundt Petter Northug som privatløper for femten år siden, var det en tydeligere idrettspolitisk debatt for å sikre norsk konkurransekraft. Den gang gjaldt det å forsvare det sportslige nivået til et langrennslandslag mot en formidabel konkurrent.
Da Northug brøt med landslaget våren 2013, visste vi jo ikke engang at Putins skihelter gikk på en hjemmelaget russisk dopblanding.
- Mer truet enn noen gang
NÅ er situasjonen for internasjonal herrelangrenn en helt annen. Dopingmisbruket er under brukbar kontroll, russerne er tilnærmet utestengt og landslaget jobber egentlig lett sammen med de mange private satsingene.
Det er altså ingen saklig grunn til å skrike i denne diskusjonen om hvordan Norge skal forsvare sin dominerende plass i sporten.
Da er det bedre å vekte de ulike argumentene for uttak.
DE fantastiske resultatene i de siste mesterskapene speiler en kompetent sportslig ledelse. Både Eirik Myhr Nossum og Arild Monsen kan faget sitt.
Gang på gang har de gitt tillit til løpere som har prestert under maksimalt press.
På et lag med en så spesiell utøver som Johannes Høsflot Klæbo, er det muligens en overkommelig faglig oppgave. Han ordner jo gullene uansett.
Likevel imponerer bredden i de sterke norske prestasjonene i OL og VM. Det ble tross alt fire norske blant de fem beste på 10 kilometer fri.
DENNE nødvendige felles styrken i norske landslag, må også sikres.
Det er selvsagt tøft for de nest beste å se at mesterskap etter mesterskap glipper fordi ledelsen gir landslagsløperne bedre muligheter i verdenscupen tidlig på vinteren, og til slutt tar sine løpere ut til Norges OL-tropp på skjønn.
For de med ansvaret er disse uttakene en balansekunst, men også denne gangen har det fungert.
De som er blitt vist mest tillit, har også prestert under ekstremt tunge fysiske utfordringer i bakkene og nedkjøringene i vakre Val di Fiemme.
DA er kanskje det viktigste for norsk langrenn å holde den felles kunnskapen oppe midt i vrimmelen av ulike lag.
Det er mange svært kompetente langrennstrenere Norge rundt. I dette faglige miljøet er det også et ansvar for å fortelle hva som fungerer i formoppbyggingen hos deres private løpere.
Den pågående historien blant de beste utøverne og trenerne i den nære skiskytterfamilien, viser hvor vanskelig det kan bli med hemmelighold.
PÅ en norsk festdag der skiskytteren Einar Hedegart imponerte, er det en grei påminnelse.
Hedegart har på alle vis vært en flott nykommer i den norske landslagstroppen. I dag var det rørende å se de tette TV-bildene av hvordan han og Martin Løwstrøm Nyenget ønsker hverandre varmt lykke til før start.
Denne unge skiskytterens eventyrlige utvikling er fortellingen om mulighetene mange skiløpere tross alt har uansett hvilket treningsmiljø de finner seg.
SELV på dette skyhøye nivået i idretten, er det fortsatt du selv og din innsats som til slutt bestemmer resultatet.
Ikke hvor høyt du klager.
Se alt fra OL på NRK og HBO Max
OL 2026 MILANO CORTINA
VAL DI FIEMME (Dagbladet): Johannes Høsflot Klæbo sikret sitt tredje OL-gull i Italia, og sitt åttende totalt. Men det var ikke uten dramatikk på dagens 10 kilometer.
- Jeg fikk bare høre at jeg kjempet om gull, så det var bare å krige med seg selv. Har aldri opplevd noe som dette før, sier Klæbo til Dagbladet.
Ifølge landslagstrener Eirik Myhr Nossum streiket sekunderingsklokka underveis, som gjorde at løperne ikke fikk med seg alle sekunderingene.
- For min del så er det jækla dårlig timing, men det var noe feil med sekunderingsklokka. Vi var helt blinde en periode der, på alt av tider, sier Nossum til Dagbladet.
- Så iallfall halve løpet er vi i blinde, fortsetter han.
Det gjorde at Klæbo ikke fikk med seg hvor langt han var foran den franske søvvinneren Mathis Desloges underveis.
- Jeg er glad jeg ikke fikk med meg franskmannen som startet et minutt bak meg, for jeg hadde ikke peiling, sier Klæbo.
Norsk gull i ellevilt drama
Nossum forteller at de hadde noen sekunderinger selv, og at de visste at han lå fire til seks sekunder foran Desloges. De fikk også baksekunderinger til øvrige.
- Det var bare det vi hadde, vi hadde ingenting live. Den måten det streiket på i dag har jeg aldri vært borti. Så det er jævla dårlig timing, sier han.
Sveriges landslagstrener Anders Byström sender et aldri så lite stikk i retning de norske trenerne.
- De får kjøpe seg ny klokke, sier Byström med et smil til Dagbladet.
Martin Løvstrøm Nyenget fikk heller ikke med seg alle sekunderingene.
- Jeg følte jeg gikk ganske dårlig da, for jeg fikk bare sånn «heia, heia»-sekundering. Det er det verste du får, for da føler du at du går dårlig, sier han til Dagbladet.
- Du blir litt mer skuffet, for jeg trodde at jeg var ute av løpet da jeg fikk det der. Da jeg kom i mål så var jeg positivt overrasket over at jeg var nærmere enn det virket på sekunderingen, fortsetter han.
Også Harald Østberg Amundsen tenkte på det samme.
- Det fikk jeg ikke med meg. Det var på en post der jeg hørte «heia, heia», og fryktet at jeg gikk dårlig, så fikk jeg en ny sekundering rett etterpå.
Østberg Amundsen og Løvstrøm Nyenget endte på fjerde- og femteplass.