Et stort behov for hyllest

Omkring seks millioner jøder – samt romfolk, homofile og andre – ble systematisk utryddet av Adolf Hitlers Tyskland mellom 1932 og 1945.

Det gjør det problematisk å sammenligne Donald Trump med Adolf Hitler.

Trumps manglende respekt for demokratiske spilleregler har ført USA i autoritær retning. Likevel, Hitlers jødehat og opprettelsen av en rekke konsentrasjonsleirer gjør Nazi-Tyskland til noe mye mer enn en autoritær stat.

Da er det langt mer naturlig å se etter likheter med Mussolini – og den italienske fascismen.

For Mussolini var ingen jødehater – som Hitler. En av hans nære rådgivere i unge år var den jødiske kvinnen Margherita Sarfati. Hun var også hans elskerinne. Trump på sin side har en jødisk svigersønn, Jared Kushner, som gis mye tillit.

Selv om jeg ikke tror det er særlig klokt å sammenligne Trump og Hitler, er det mange som ser paralleller mellom de to.

«Denne høsten i USA har på visse måter minnet om høsten 1938 i Nazi-Tyskland», hevdet nylig Timothy Snyder, professor i moderne europeisk historie, på E24.

Under valgkampen i 2016 skrev Trumps nåværende visepresident, J.D. Vance, i en privat melding på Facebook, at han «veksler fram og tilbake mellom å tenke at Trump er en kynisk drittsekk som Nixon, som ikke ville vært så ille (og som kanskje til og med kunne vise seg nyttig), eller at han er Amerikas Hitler».

Andre så paralleller mellom Trumps avvisning av valgnederlaget i 2020 og riksdagsbrannen i Tyskland i 1933 – og som i praksis avviklet det tyske demokratiet.

I dag er det lite relevant å sammenligne stormingen av kongressen i 2021 med den tyske riksdagsbrannen. Biden ble jo president rett etterpå. Og Trump vant presidentvalget i 2024.

Men på den norske venstresiden mener flere at Trump leter etter en hendelse som ligner på riksdagsbrannen for å avvikle demokratiet.

Rett etter drapet på Charlie Kirk skrev Jørn Sund-Henriksen, spaltist i Nettavisen, på Facebook at attentatet kan vise seg å «være en blanding mellom Riksdagsbrannen i 1933 og skuddene i Sarajevo i 1914». Begrunnelsen var at Trump «har lett etter en grunn for å sette inn militæret mot «liberale» områder i USA». Han konkluderte: «Dette kommer til å bli veldig, veldig stygt og flere kommer til å dø».

I dag tyder det meste på at Sund-Henriksen, og andre som skrev noe lignende, tok feil.

Også derfor er det mer relevant å se til Mussolinis Italia enn Hitlers Tyskland. Fra nazistene fikk over 30 prosent av stemmene i november 1932 – og Hitler etterpå ble utnevnt til rikskansler – gikk bare noen få måneder før diktaturet var innført.

I Italia ble demokratiet avviklet langt mer gradvis. Mussolini ble regjeringssjef i 1922, først for en samlingsregjering, og det tok flere år før han ble diktator (med passiv støtte fra kong Victor Emmanuel III).

Det store spørsmålet er om Trump forsøker å gjøre det samme.

Benito Mussolini oppfant fascisme som politisk begrep – og brukte det med stolthet.

Det er vanskelig å forstå i dag. Få omtaler seg selv som fascister. Ordet er mest et skjellsord som blir forsøkt klistret på politiske motstandere av ulik art.

Jeg vil ikke her diskutere........

© Dagbladet