PST får detsom de vil |
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og kontrolltjeneste (EOS-utvalget) kom onsdag med sin rapport for 2025. Heller ikke i fjor manglet de saker å ta tak i.
Organet ble opprettet for 30 år siden som en konsekvens av konklusjonene i rapporten til Lund-kommisjonen, som avdekket stort omfang av ulovlig overvåking av norske borgere etter andre verdenskrig. Kontroll med «de tre store», Forsvarets etterrettningstjeneste (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), utgjør det meste av virksomheten til kontrollorganet, men de utførrer også inspeksjoner og behandler klagesaker til mindre organer.
E-tjenesten har lagret data ulovlig
Blant de forholdene som behandles i rapporten er hvordan rettssikkerheten til personer som uvitende blir utsatt for overvåking av PST, blir håndtert. PST har større adgang enn ordinært politi til å starte med hemmelig overvåking. Det kreves for eksempel ikke «skjellig grunn til mistanke», som i ordinære straffesaker. Likevel kreves det godkjenning av retten for å for eksempel starte med kommunikasjonskontroll. Det oppnevnes da en advokat til å tale den overvåkedes sak, men uten at den overvåkede selv blir informert.
Hysj-tjenestene bør granskes
Dette har aldri vært en fullgod ordning, men den bedrer iallfall rettssikkerheten noe. Det som gir grunn til bekymring, er at EOS-utvalgets opptelling viser at det i 84 prosent av tilfellene ikke kom innvendinger fra de offentlig oppnevnte advokatene. Bare i seks prosent av tilfellene motsatte advokaten seg begjæringen helt, for eksempel fordi inngrepet hadde altfor lang varighet eller rammet en tredjeperson uforholdsmessig hardt. Ingen av ankene fra advokatene fikk medhold i lagmannsretten.
Dette kan selvsagt tolkes som at PST ikke bruker slike midler i utide, men det er også en klar indikasjon på at de litt for ofte får det som de vil. Utvalget konstaterer også at PST ikke er lojale mot kravet om at samme advokat skal brukes når det begjæres forlenget eller utvidet tvangsmiddelbruk.
Avlyser marerittet om hemmelig agent
I sitt svar til utvalget bemerker PST at omfanget av tvangsmiddelbruken har vist seg nødvendig «i lys av utviklingen av trusselbildet og premissene for internasjonalt etterretningsarbeid». Dette er gjenkjennbart, fordi denne begrunnelsen brukes kontinuerlig av myndigheter som vil gjøre det enklere for seg selv på bekostning av enkeltpersoners rettssikkerhet og integritet.
Selv om kriminalitetsbildet har endret seg, er det likevel grunn for både EOS-utvalget og oss andre å holde opp en pekefinger mot at dette utarter. Et overvåket samfunn er nemlig ikke et fritt samfunn.
Danske soldater tok med seg sprengstoff så de kunne ødelegge rullebaner, og det ble sendt blodposer til Grønland som føre var i januar, erfarer Danmarks Radio i en omfattende sak torsdag.
Kringkasteren siterer det de kaller «tolv sentrale kilder i toppen av den danske regjeringen, det danske forsvaret, og sentrale kilder i våre nærmest allierte land i Europa». Disse landene skal være Frankrike og Tyskland, skriver NTB.
I flere uker var Grønland i sentrum for et voldsomt geopolitisk spill. USAs president Donald Trump ga uttrykk for at USA måtte ha Grønland, og avviste ikke at verdens mektigste militærstat kunne ta nettopp den makten i bruk for å sikre seg det.
Da sendte Danmark og andre europeiske land soldater til Grønland i full fart, også Norge.
- Norge, gjør som Grønland
De danske soldatene kom utstyrt med blant annet sprengstoff som kunne brukes til å ødelegge Grønlands to største rullebaner i Nuuk og Kangerlussuaq, slik at de ikke kunne brukes til å hente inn amerikanske soldater.
I tillegg ble det hentet inn blod fra danske blodbanker, slik at soldatene kunne få behandling hvis det oppsto trefninger.
Alvoret skal ha truffet danskene da USA angrep Venezuela og tok president Nicolás Maduro til fange 3. januar, ifølge NTB.
Ingen av kildene har håndfast informasjon om at amerikanerne hadde konkrete angrepsplaner. Likevel var frykten sterkt til stede.
- Vi har ikke stått i en slik situasjon siden april 1940, sier en dansk forsvarskilde.
Dagbladet møtte tirsdag denne uka Nuuk-borgermester Avaraaq Olsen i Oslo. Hun sier den verste USA-angsten har gitt seg, men barna spør fremdeles om USA vil ta dem.
- Totalt uakseptabelt
- Det føles fryktelig. Det føles forferdelig, spesielt når det er USA. De har alltid vært «the good guys».
Etter en rekke møter mellom Danmark og USA ser situasjonen ut til å ha roet seg, i alle fall enn så lenge, og Trump har rettet oppmerksomheten sin mot Midtøsten.
Borgermester Olsen sier at det var en reell frykt for en militær invasjon, en frykt hun tror det er vanskelig å forstå for utenforstående.
- Vi har ikke militær erfaring. Vi har ingen egen hær. Vi har aldri vært i krig. Folk var redde. Fra barna og helt opp til de eldre. Jeg var redd, fortalte Olsen.