Selvfølgelig skal Skatteetaten sørge for at alle betaler skatten sin og selvfølgelig må de gjennomføre kontrolltiltak for at dette skjer. Likevel må også denne etaten forholde seg til helt grunnleggende bestemmelser om privatlivets fred. Selv mistenkte i alvorlige voldssaker har tilsynelatende bedre vern enn tilfeldige styremedlemmer som blir hanket inn på Skatteetatens fisketurer.

Fisketurbegrepet kommer fra den erfarne skatteadvokaten Bettina Banoun. I et debattinnlegg i avisa Dagens Næringsliv (DN) beskriver hun et regime som uanmeldt kommer og krever innsyn i mobiltelefonene til ansatte og styremedlemmer. Dette skjer tilsynelatende også i saker der det ikke foreligger mistanke om straffbare forhold.

Banoun viser både til Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetserklæringen for å begrunne sitt angrep på Skatteetatens metoder. Her kan det være på plass å sitere paragraf 102 i Grunnloven: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.» Dette er ikke en bestemmelse som er forbeholdt 17. maitaler. Den skal virke hver eneste dag.

Skatteetaten mener de har ryggdekning fra Stortinget til å opptre på denne måten. I debatt med Banoun på NRKs prateshow «Dagsnytt18» viste dessuten juridisk direktør Harald Johannessen til etatens samfunnsoppdrag. I den grad enhver statlig etat skal ha et samfunnsoppdrag, er det likevel ikke sånn at dette skal overstyre innbyggernes mest grunnleggende rettigheter.

Enkle grep motstiv nakke

I en verden preget av ny teknologi, der personer går med hele sitt private arkiv på innerlomma, er det lett å forstå at Skatteetaten har behov for innsyn i mer enn papirdokumenter når de skal inn i kompliserte saker. For de aller fleste skattytere vil dette aldri bli en problemstilling og ifølge DN er ikke omfanget av telefongjennomganger kjempestort. Likevel skjedde det 75 ganger i fjor, en kraftig økning fra 2024. Forhåpentlig har det bare skjedd der det kan ha skjedd omfattende overtredelser av skattelovgivningen. 

For fellesskapet er det bra at grove tilfeller av skattesvik blir oppklart, men det er veldig dårlig at det skjer på en slik integritetskrenkende måte. Rettssikkerhetsreglene må gjelde også på dette området, men det virker som om tilfeldighetene råder. Myndighetens tendens til å utstyre stadig flere organer med fullmakter som bør ligge under påtalemyndighet og domstoler, har en tendens til å utarte. Derfor må Stortinget inn og rydde opp i denne høyst tvilsomme praksisen.

Sanna Sarromaa kritiserer det norske kongehuset som en udemokratisk institusjon.

Hun beskriver monarkiet som et «gyllent bur» med begrenset personlig frihet for de kongelige.

Sarromaa mener nordmenn mangler handlekraft til å avskaffe monarkiet og bli en republikk.

Kritikken hennes retter seg mot institusjonen, ikke personene i kongefamilien.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Den finsk-norske samfunnsdebattanten Sanna Sarromaa retter kraftig kritikk mot det norske kongehuset som institusjon.

Det gjør hun i et intervju med Nettavisen.

- Når man fødes inn i en kongefamilie og en kongerekke, så kommer man jo ikke ut av den. Det er det klassiske gylne bur, sier hun til Dagbladet. 

Kom med pustehjelp: - Gjør inntrykk

Sarromaa er kjent som forfatter, spaltist og en tydelig stemme i norsk offentlig debatt, ofte med skarpe meninger om likestilling, skole og samfunn. 

Hun har bodd i Norge i en årrekke og har markert seg som en kontroversiell og frittalende kommentator.

Hun forklarer monarkikritikken:

- Du har en enorm materiell luksus, men få personlige friheter. De kan for eksempel ikke mene noe politisk offentlig. De har ikke ytringsfrihet. Kongen kan snakke pent om ytringsfriheten i talen sin, men kan ikke utøve ytringsfriheten selv. Hvor trist er ikke det? Det er en posisjon de ikke har fått lov til å velge selv.

Dagbladet har forelagt Slottet kritikken som framkommer i denne saken. De ønsker ikke å kommentere denne.

Sarromaa sier til Dagbladet at hun ikke tror at nordmenn er klare for å avskaffe monarkiet.

- Nordmenn har jo ikke noen form for handlekraft. Skal det skje noe i dette landet, må det lages minst fem ulike utredninger. Fire av dem blir liggende i en skuff og den siste blir det en omkamp av. Og til slutt skjer det ingenting, bortsett fra at masse unyttige byråkrater er blitt sysselsatt i sine pseudojobber i offentlig sektor. 

- Dessuten er dette en konstitusjonell endring, så det må mer til enn bare utredninger og én avstemning på Stortinget. Jeg har egentlig ikke tro på at Norge noensinne klarer å bli en republikk. Nordmenn er altfor glade i kongefamilien sin og har for lite handlekraft.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

Sarromaa sier at hennes syn ikke er påvirket av de mye omtalte sakene rundt kronprinsesse Mette-Marit og sønnen Marius Borg Høiby den siste tida.

- Jeg har alltid vært mot monarkiet, sier hun.

Hun mener at et monarki er antidemokratisk, ettersom posisjonene arves. 

- Nordmenn har jo ikke noen form for handlekraft.

Også prins Sverre Magnus får høre det.

- Han er i Italia og driver med noe tullete, men kult, istedenfor å være i førstegangstjenesten? Eller skal han dit? Jeg synes det er et elendig signal å sende hvis han ikke skal i førstegangstjenesten. Disse folkene har jo et EKSTRA ansvar for landet sitt, pluss at de er forbilder. Spark den gutten til militæret!

Hvis Sanna får det som hun vil

Sarromaa peker også på hvordan Norge i teorien kan gå over til republikk.

- En konstitusjonell endring: Når kongen dør, tar Haakon over, men som president. Hans første periode er på fire eller seks år, deretter velges presidenten av partienes kandidater. Man må også ha en diskusjon og et vedtak om hva slags makt presidenten skal ha (om noe makt i det hele tatt). Presidenten kan jo bare være en gallionsfigur som klipper snorer og sier de riktige tingene, akkurat som kongen. Men da er man i hvert fall valgt.

Samtidig understreker hun at kritikken ikke handler om personene i kongefamilien.

- Jeg mener at kongefamilien ikke selv har valgt de posisjonene de har. De utfører og utfyller posisjonene de har fått. Det gjør de etter beste evne. Jeg respekterer det de gjør for landet sitt ut fra den posisjonen hver og en av dem har fått. Men selve institusjonen monarkiet må avskaffes.

På spørsmål om hvem som eventuelt bør ta over, svarer hun kontant:

- Kongefamilien er jo som et realityshow. Når landet ikke lenger har en kongefamilie, så kan man se på «Farmen» på TV. Eller noe sånt. Ingen behøver å ta over. Det er nok realityshows i dette landet. Se på et av dem!

© Dagbladet