Det viktigste valget i Europa i år finner sted 12. april i Ungarn. Taper Viktor Orban kan både EU og Ukraina puste lettet ut. Men det er slett ikke sikkert at mannen som er blitt kalt «vår lille diktator» i EU-parlamentet vil gi fra seg makta etter 16 års stø kurs inn i diktatorland. Han er heller ikke alene i Europa om å marsjere i autoritær retning.

Orban har lenge vært en dundrende hodepine for EU. Han har blokkert, trenert og motarbeidet unionen på sentrale politikkområder, de siste åra ikke minst når det gjelder støtte til Ukraina. Torsdag gjorde han helomvending og blokkerte et lån til Ukraina på 90 milliarder dollar, nesten 1000 milliarder kroner, og det fikk selv sindige EU-topper til å rase og beskylde ham for utpressing.

Hit bør dureise i påsken

Seinest i desember lovet han å støtte utbetalingen, men nå er det valgkamp for alle penga og Ukraina og EU er pekt ut som hovedfiender. Viktor Orbans er Putins beste venn i Europa. Han har fortsatt å kjøpe russisk olje og gass og har besøkt Putin minst fire ganger siden Russland angrep Ukraina. Nå hevder Orban at Ukraina har sabotert oljeledningen og skrev på X: Ingen olje, ingen penger.

Hvis Orbans uberegnelige fremgangsmåte lyder kjent, må dere ikke tro han tar etter Donald Trump. Orban er tvert om originalen som har gitt Trump oppskriften på hvordan forvandle et demokrati til et autoritært styre. Trump har langt på vei kopiert Orbans overtakelse av mediene, domstolene og statsapparatet, i tillegg til at han har næringslivet i lomma gjennom lukrative fordeler. Nasjonalisme, fremmedfrykt og motstand mot skeive, samt dyrking av patriarkalske kristne verdier og belønning til store barnefamilier, har vært sentrale elementer i Orbans propaganda som nå dominerer gatebildet i Budapest og andre byer.

Denne helga ble den erkekonservative amerikanske CPAC-konferansen, organisasjonen som hevder den var Trump før Trump, avholdt i Budapest for femte gang. Den framsto som et eneste stort valgkampshow for Orban med ledende europeiske høyrepopulister på scenen. USAs visepresident JD Vance stiller igjen i innspurten for å støtte Trumps favoritt. I helga avslørte The Washington Post russiske planer om å iscenesette et attentatforsøk mot Orban for å hjelpe ham i valginnspurten. Autoritære regimer støtter og lærer av hverandre.

Likevel leder utfordreren Peter Magyar med tosifrete tall i meningsmålingene, og de mange massedemonstrasjonene mot det sittende regime, tyder på at opposisjonen håper den endelig skal lykkes i å kaste Orban etter 16 år. Frykten er at Orban enten vil manipulere valgresultatet, eller nekte å gå av, selv om han taper.

EU krysser fingrene for at de etter 12. april slipper å måtte diskutere hva de skal gjøre med medlemslandet som ustoppelig krenker EUs politikk og verdigrunnlag. Et nederlag for EUs «lille diktator» i april vil være en avgjørende støtte til folk over hele Europa som kjemper mot den giftige høyrepopulismen. 

Det har stormet rundt kronprinsesse Mette-Marit (52) etter at navnet hennes dukket opp i Epstein-filene i slutten av januar. 

Snakker ut om Epstein

Fredag uttalte hun seg om sin kontakt med den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein, i et intervju hos NRK. 

- Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg aldri hadde møtt ham, sa blant annet kronprinsesse Mette-Marit.

I ettertid har intervjuet fått mange til å reagere. 

- Må løfte hverandre opp

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum (47) er blant dem som var tidlig ute med å støtte kronprinsessen. 

Overfor Dagbladet ber han befolkningen om å huske hvor viktig monarkiet er for Norge, og understreker at det gjentatte ganger har bundet oss sammen.

-  Akkurat nå er det veldig mye lyd, og ting kan oppfattes veldig uklart. Jeg synes det har blitt brukt mange sterke ord om monarkiets framtid i media, men for å se det i lange linjer har monarkiet vært veldig stabiliserende. 

- Folk gjør feil, og man må ta ansvar for sine egne feil, men vi må ikke være nådeløse. Vi som fellesskap må løfte hverandre opp igjen. Kronprinsessen vet best av alle at hun har gjort noe feil, og det er ikke noe poeng å sparke henne mens hun ligger nede.

Vedum minner om at kronprinsessen har stått i en tøff situasjon.

-  Hun har dårlig helse og er alvorlig syk. Med en sønn som står i en alvorlig rettssak på toppen av det hele, må man også huske å se mennesket. Man må vise omsorg, varme og ikke tolke ting i verste mening.

- Det er fort gjort å tenke at svaret ikke er godt, men hvis man er helt ærlig med seg selv så tror jeg ikke at man heller husker tilbake til alt i 2015.

Nådeløs dronning-beskjed

Videre understreker han at vi ikke nødvendigvis kjenner hele historien, og oppfordrer kronprinsessen til å ta vare på helsa si slik at hun har energi til å utføre sin gjerning som kronprinsesse.

-  Hun sa selv i intervjuet at hun ønsker å være en styrke og ikke en belastning for beskytterskapene. Når det stormer bør man vente med å ta beslutninger. Det er ofte lurt å puste et par ekstra ganger. Ingen av oss vet hele bildet her.

- Det med beskytterskap er en måte å løfte organisasjoner på, så de må ville det selv. Man må huske at når noen fra kongefamilien kommer så er det høytid, man må skape mer oppmerksomhet. Alle som får besøk av de kongelige får mer oppmerksomhet rundt sin virksomhet.

- De færreste kan finne seg i alt

Før fredagens uttalelser fra Mette-Marit hadde mange etterlyst en redegjørelse fra kronprinsessen, blant annet flere organisasjoner hun er høy beskytter for.

De siste ukene har flere av disse valgt å avslutte tilknytningen til 52-åringen. Tirsdag opplyste Norsk bibliotekforening at de gjør det samme. 

Flere i bokbransjen har reagert på dette. Forfatter Herbjørg Wassmo (83) kastet seg også på i helga. I et åpent brev til Biblioteksforeningens styre, publisert i Klassekampen, ber hun foreningen om å ta kronprinsessen inn i varmen igjen. 

«Tror dere virkelig at dette bringer ro i rekkene og flere glade lesere?», skriver Wassmo. 

«Kan dere ikke bare tenke litt. Inviter kronprinsessen inn igjen når hun får helse til det. Send henne et vennlig brev. Spør henne med et smil. Jeg er overbevist om at hun vil si ja. For den dama har både selvironi og humor». 

Tidligere denne uka tok også forfatter Tore Renberg (53) Mette-Marit i forsvar etter at foreningen brøt samarbeidet. 

«Jeg liker ikke at det sitter mennesker i et styrerom og føler at de ikke kan motta støtte fra et menneske som gikk på snuten idet hun diskuterte litteratur med en orm», skrev han blant annet i et innlegg på Facebook. 

Fredag kveld, etter Mette-Marit-intervjuet, uttalte Norsk bibliotekforening at Mette-Marit-intervjuet ikke endrer deres beslutning om å avvikle beskytterskap. Styreleder Helene Voldner viser til den samme uttalelsen når Dagbladet tar kontakt lørdag. 

© Dagbladet