Amnesty International slapp tirsdag sin årvisse rapport om situasjonen for menneskerettighetene i verden. Det er dyster lesning og det brukes svært harde ord. Amnestys Norge-sjef, John Peder Egenæs, oppsummerer rapporten med at vi har fått et system som systematisk undergraver folkeretten og menneskerettighetene. Begrep som «en verdensorden for rovdyr» blir brukt om den dramatisk endrede situasjonen.

Advarer mot «verdensorden for rovdyr»

Det mest skremmende ved rapporten er at det er holdepunkter for at endringene nå ikke bare skjer i det stille og i det små, men at det pågår et raskt og dramatisk angrep på både folkeretten og menneskerettighetene. At store, frie stater, som tidligere har vært med på å sikre en form for internasjonal rettsorden, er med på dette, er ett av faresignalene. USA får for eksempel kritikk for 150 drap som er skjedd i Det karibiske hav, uten lov og dom. Ytringsfrihetsangrepene mot universiteter og forverret situasjon for LBGTI-befolkningen, særlig transpersoner, blir også tatt opp i rapporten.

144 land er med i oppsummeringen, inkludert Norge. Ingen slipper unna kritikk. Norge får for eksempel anmerkning for å innføre en minerallovgivning som ikke sikrer urbefolkningens rettigheter godt nok. Likevel er det verken Norge eller USA som er verstingene i Amenestys gjennomgang. På den lista er det fortsatt autoritære diktaturstater som Nord-Korea, Kina, Russland, Iran og Afghanistan som befinner seg. Der handler det om tortur, drap, dødsstraff og forfølgelse. Det handler om fullstendig mangel på ytrings- og pressefrihet og det handler om grov kvinneundertrykkelse.

Nå oppdager mange nordmenndenne «ukjente» ferieperlen

Problemet når land som USA i stadig mindre grad bryr seg om å ha det ryddig i eget hus, så vil dette også gi verstingene argumenter for å holde sine jernnever over innbyggerne sine. Og det vil stadig stå færre land igjen til å snakke opp de internasjonale organisasjonene og snakke ned overgrepene.

Stans journalist­drapene

Amnestys årsrapport bekrefter den dystre utviklingen for menneskerettighetene vi også ser hos andre organisasjoner som følger utviklingen nøye. Pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser, er ett eksempel.

Enighet om grunnleggende prinsipper på tvers av landegrenser, er en forutsetning for å kunne så tilbake og snu trenden. Det er selvsagt vanskelig for enkeltmennesker å gjøre noe med dette i de mest blodige diktaturene, men i andre land kan innbyggerne bidra til å slå tilbake gjennom frie valg og åpne diskusjoner. Faktisk ser vi tendenser til dette noen steder, så alt er ikke bekmørkt.

Bakken på Svalbard tiner nå tidligere enn noen gang målt – midt i en måned som normalt er bunnfrossen.

Det melder Meteorologisk institutt, som viser til nye målinger fra april 2026. 

Temperaturen 20 centimeter ned i bakken har nå nådd null grader – noe som aldri tidligere er registrert så tidlig i måleserien som går tilbake til 1998.

- Vi er vitne til tining i en måned som skal være frossen, melder instituttet.

Rekordtidlig tining av bakken på Svalbard! 📈I april 2026 har temperaturen på 20 cm dyp nådd 0 grader. Det overgår alt vi har målt siden 1998. Vi er vitne til tining i en måned som skal være frossen🌍🌡️👇Satellittbildene viser betydelige forskjeller fra 4. til 20. april 2026Se melding på Yr· I dag kl. 11:43

Se melding på Yr· I dag kl. 11:43

Satellittbilder fra starten av april og fram mot 20. april viser tydelige endringer.

Områder som normalt ligger stabile under snø og is, framstår nå langt mer påvirket av mildvær.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

Raskere enn resten av kloden

Utviklingen skjer i et av verdens mest sårbare klimaområder. Svalbard varmes opp langt raskere enn det globale gjennomsnittet. 

Ifølge Norsk klimaservicesenter har temperaturen på Svalbard økt flere ganger raskere enn resten av kloden de siste tiåra.

Permafrosten – bakken som vanligvis holder seg frossen året rundt – spiller en nøkkelrolle. 

Når den tiner, kan det få store konsekvenser. 

Utviklingen kommer bare måneder etter at Dagbladet i januar omtalte dramatiske endringer i permafrosten på Svalbard. 

Svalbard: - Bakken kollapser

Klimaforsker Ketil Isaksen beskrev da hvordan bakken i Adventdalen hadde sprukket opp med dype grøfter og ferske sprekker, etter det han mente var tusenvis av år med stabil frost. 

- Det å se med egne øyne at bakken kollapser, og at det har skjedd i løpet av noen få år, gjorde veldig inntrykk, sa han til Dagbladet. 

Funnene ble knyttet til flere uvanlig varme år, og forskeren advarte om at raske endringer i permafrosten kan utløse både økte utslipp av klimagasser og mer ustabil grunn.

Norges Geotekniske Institutt peker på at tining av permafrost kan føre til ustabil grunn, økt skredfare og skader på bygg og infrastruktur.

I tillegg kan opptint jord slippe ut klimagasser. Ifølge FN inneholder permafrost store mengder karbon som kan frigjøres som CO₂ og metan når bakken tine.

April pleier å være en stabil vintermåned på Svalbard, der bakken fortsatt er gjennomfrossen. At temperaturen allerede når nullpunktet i jordlaget, tyder på en tydelig forskyvning av sesongene.

Svalbard brukes ofte som en indikator på utviklingen i Arktis. 

NASA og NOAA viser i sine klimaanalyser at Arktis varmes opp omtrent tre til fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.

Utviklingen føyer seg inn i en tydelig trend. Ifølge Miljødirektoratet har Svalbard fått mer mildvær, regn om vinteren og kortere perioder med stabil frost de siste åra.

© Dagbladet