Når jordbruksforhandlingene starter 26. april, kommer vi til å høre mye om priser, tilskudd og kvoter. Det er viktig. Men det er noe enda viktigere som altfor lenge har blitt oversett:

Tryggheten til menneskene som faktisk produserer maten vår.

For sannheten er enkel: Bønder i Norge har ikke det samme sikkerhetsnettet som andre arbeidstakere. Når livet skjer - når man blir syk, får barn eller trenger en pause slår systemet feil.

Det er ikke rimelig. Og det er på tide å gjøre noe med det.

Når systemet svikter de som trenger det mest

Landbruket er en næring uten stoppknapp. Dyra skal stelles hver dag, uansett.

Derfor er velferdsordningene avgjørende. Likevel vet vi at de ikke fungerer.

Derfor er gode velferdsordninger helt avgjørende. Likevel opplever mange bønder det motsatte:

Hvis du kombinerer gårdsdrift med en jobb ved siden av, noe mange er nødt til, kan du faktisk få mindre støtte når du blir syk eller får barn.

I stedet for å få hjelp når du trenger det mest, kan du bli straffet økonomisk.

Det er vanskelig å forklare. Og enda vanskeligere å forsvare.

Et likestillingsproblem vi ikke kan ignorere

Dette rammer kvinner hardest.

Kvinner som driver gård i kombinasjon med annen jobb kan ende opp med vesentlig lavere foreldrepenger enn de ville hatt som vanlig ansatt. I praksis betyr det at valget mellom gårdsdrift og det å stifte familie kan bli et reelt dilemma.

Det er ikke likestilling. Det er et systemproblem vi ikke kan akseptere.

Rekruttering står på spill

Vi står midt i et generasjonsskifte i landbruket. Mange unge ønsker å satse, men de færreste kan leve av det fra dag en.

Når regelverket straffer nettopp dem som kombinerer gård med annen jobb, øker risikoen og terskelen for å bli bonde.

Det er alvorlig. Fordi dette handler om hvem som skal produsere maten vår i framtida.

Velferdsordninger er også beredskap

2026 er Totalforsvarets år. Det betyr at vi som samfunn skal styrke vår evne til å håndtere kriser sammen. Matberedskap står helt sentralt i dette.

Men beredskap handler ikke bare om lager og produksjonstall. Det handler også om at bønder faktisk orker, tør og kan stå i jobben også når livet butter imot.

En bonde som vet at alvorlig sykdom eller et nytt barn setter familieøkonomien i krise, er ikke en trygg brikke i beredskapsbildet.

Sterke velferdsordninger for bønder er ikke bare rettferdighet. Det er det som gjør at vi faktisk kan brødfø oss selv når det butter imot.

Norges Bondelag har vært tydelige: Vi trenger en velferdsreform for bønder.

Vi er enige. Det betyr at:

Samordningsreglene må endres, slik at bønder som kombinerer gårdsdrift med annen inntekt ikke mister rettigheter ved sykdom, svangerskap og permisjon.

Samordningsreglene må endres, slik at bønder som kombinerer gårdsdrift med annen inntekt ikke mister rettigheter ved sykdom, svangerskap og permisjon.

Foreldrepengerettighetene må likestilles med det andre arbeidstakere har, uavhengig av inntektskombinasjon.

Foreldrepengerettighetene må likestilles med det andre arbeidstakere har, uavhengig av inntektskombinasjon.

Avlastnings- og vikarordningene må styrkes slik at bønder reelt sett kan ta ut permisjon og sykefravær uten at driften kollapser.

Avlastnings- og vikarordningene må styrkes slik at bønder reelt sett kan ta ut permisjon og sykefravær uten at driften kollapser.

Det er ikke store penger i statsbudsjettet. Men det er avgjørende for menneskene som bærer næringa.

Arbeiderpartiets politikk bygger på trygghet i arbeid og familieliv, små forskjeller og likestilling i praksis. Det forplikter, også overfor bøndene.

Årets jordbruksforhandlinger er en mulighet til å rette opp en åpenbar urettferdighet. Til å sikre samme sikkerhetsnett for de som produserer maten vår, som for alle andre. Den muligheten må vi gripe for bonden og for fellesskapet.

© Dølen