Ofte har slike firmaer nærmest ubegrensede ressurser til PR, lobbyvirksomhet og markedsføring. Tar vi en rask titt på firmaets hjemmeside, blir vi møtt med slagordet: «From the force of water to the power of intelligence. We turn clean energy into Europe’s AI backbone.» Det er til å bli imponert av.

Videre står det: «AI never sleeps, and neither do waterfalls.»

Umiddelbart gir det assosiasjoner til filmen Wall Street fra 1987 og Gordon Gekko sitt mest kjente uttrykk: «Money never sleeps.» Uttrykket ble så ikonisk at oppfølgeren fra 2010 fikk tittelen Wall Street: Money Never Sleeps.

Google, Meta, TikTok osv. har nemlig ikke datalagring og digitalisering som sin forretningsidé – men reklame. Datagigantene har ofte mer informasjon om oss enn vi har om oss sjøl. De vet nøyaktig hvilke annonser og nyheter som treffer oss. De vet eksempelvis hvilke steder vi kan tenke oss å reise til – og hvor vi har vært. Dermed kan de selge en mer målrettet reklame, til en høyere pris enn andre.

Slik blir avisene utkonkurrert på annonsemarkedet og får sterkt reduserte inntekter. Resultatet er færre journalister og mindre kritisk presse. En svekket kritisk presse er en svekkelse av demokratiet. Det trenger vi kanskje mer enn noen gang.

Begrenset antall arbeidsplasser

Felles for datasentre er at de forbruker mye strøm – og har få ansatte. Det er maskiner som i stor grad går automatisk. Sysselsettingseffekten er liten. Arbeidsplassene er i hovedsak knyttet til drift, vedlikehold og renhold.

Erfaringene med slike etableringer er blandede. Selskapet som skulle etablere seg på Lalm, hadde i sin tid ambisiøse planer. Problemene rundt prosjektet, som til slutt havarerte, er godt belyst i lokale medier.

I Hamar og Løten kommuner har ansatte av sikkerhetsmessige grunner forbud mot å ha installert TikTok på sine iPader og mobiltelefoner. Det virker rimelig inkonsekvent at selskapet da får etablere seg i de samme kommunene. TikTok-senteret er også strategisk plassert i nærheten av Rena leir, Jørstadmoen og Terningmoen. Et perspektiv som savnes i den politiske debatten.

For å sette energiforbruket i perspektiv: Da Nedre Vinstra åpnet, var det Nord-Europas største kraftverk, med en årsproduksjon på 1,3 TWh. TikTok-senterets årlige strømforbruk vil ligge på omtrent 1,3 TWh – altså tilsvarende hele årsproduksjonen ved Nedre Vinstra.

Pengene rår. I all sin naivitet tror lokalpolitikerne at det skal bli 350 arbeidsplasser på Heggvin. Tiden vil vise. Kanskje blir det 50?

At noe er tillatt, betyr ikke nødvendigvis at det er klokt

Ved Googles etablering av datasenter i Skien har selskapet søkt om så mye som 7,5 TWh. Omlag 5 % av all kraftproduksjon i Norge som er på om lag 150 TWh. Google har imidlertid vært ærlige på én ting: Skien får kun noen få arbeidsplasser. Jeg har lest at det kan bli rundt 100 permanente stillinger. I så fall innebærer det et årlig strømforbruk på 7,5 TWh fordelt på 100 arbeidsplasser.

Dersom en drar regnestykket videre, vil 1000 ansatte tilsvare 75 TWh. Med 2000 ansatte er hele den norske fornybare kraftproduksjonen brukt opp (ca. 150 TWh). Sagt på en annen måte: Med 20 slike bedrifter og 2000 arbeidsplasser ville all strøm i Norge vært oppbrukt. Da er det ikke strøm igjen til verken oppvarming eller lys i husene.

Selv om anslaget på antall arbeidsplasser skulle være feil – og det blir 1000 i stedet for 100 – vil det fortsatt være svært få ansatte sett i forhold til energiforbruket.

Energien fra vasskrafta en begrenset ressurs

Norge har brukt over hundre år på å bygge ut vasskrafta. Gjennom å avgi naturressurser har distrikta og folket betalt en høg pris. Det er riktig at vi fortsatt har overskudd av elektrisk kraft, men vasskrafta er en begrenset ressurs, og vi må være kritiske til bruken. Vi må hegne om, beskytte og forvalte våre felles ressurser med klokskap.

Tirsdag denne uken var Ingrid Fiskaa fra SV i debatt med digitaliseringsminister Karianne O. Tung (Ap) i Politisk kvarter på NRK. Fiskaa mener regjeringen er verdensledende i digital naivitet. Hun har et poeng. At vi trenger datalagring, er det få som bestrider – men hvor mye og hvilken type datalagring samfunnet faktisk trenger, er det langt færre som spør om.

«Vasskraftressursene tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten»

Utredningen av et mulig datasenter på Harpefoss går fort nå. Kanskje litt for fort.

Dølen forklarer: Hva er egentlig en KI-fabrikk?

© Dølen