Er det plass til både natur og fornuft i Sør-Fron? |
Forslagene om å sprenge ut Hardvollsmorka til næring og bygge et datasenter på tomta til Harpefoss barnehage er såpass vidløftige at de bør drøftes godt – både med skepsisbriller og mulighetsbriller. Skepsis fordi konsekvensene knyttet til valget er tilnærmet irreversible. Muligheter fordi kommunen skal ha skryt for å tenke nytt - og denne prosessen bør vi innbyggere bidra helhjertet inn i.
Naturverdier kan ikke fanges i en A4-rapport
Det skal gjennomføres en naturkartlegging av Hardvollsmorka. Som fagperson som har vurdert mange slike rapporter, stiller jeg spørsmål ved om en «score» i en A4-blekke klarer å synliggjøre verdien av området. Hardvollsmorka er ikke bare en plass med en skiløype i en skog; det ligger i et spennende og variert terreng som ligger tett inntil det storslåtte Harpefossjuvet – som igjen er fundamentet for attraksjoner som Harpefoss hotell, Oktagon og Okulus.
Naturkartlegginger gir ofte en teknisk verdi som sammenlignes med en anslått kroneverdi for næring. Kroneverdien vil nesten alltid «vinne», med mindre vi også begynner å kjøre inflasjon på naturverdiskalaen og skrur den opp til milliarder, tilsvarende kroneskalaen.
Det har akkurat vært gjort en ekstern rapport av barnehageplassering i kommunen. Denne rapporten, og flere tilsvarende jeg har lest, øker ikke min tillit til slike kartlegginger. De er ofte lange (en som jobber i nettopp denne bransjen nevnte «klipp og lim»), med dårlige strukturer og inkonsekvent sammenligning av parametre. Skal folkevalgte virkelig lene seg på slike mangelfulle beslutningsgrunnlag før de raserer et helt sentralt rekreasjonsområde, med unik naturverdi?
Min utfordring til lokalpolitikere i utbyggingssaker: Før dere stemmer over å skulle legge Hardvollsmorka under asfalt, bør dere pålegges minst én overnatting i telt i området. Se tåka stige fra juvet og kjenne på kvalitetene i terrenget. Klarer konsulentene virkelig å oversette en naturopplevelse i fire dimensjoner til en score i et Excel-ark.
Skatteinntekter kommer fra folk, ikke asfalt
Et datasenter vil gi kommunen eiendomsskatt og kanskje noen nye innbyggere. Svært mange folk flytter hit, og blir boende her, på grunn av nærheten til naturen og gode oppvekstvilkår. Jeg mener derfor at kommunens viktigste «næringsprodukt» er bolyst. Vil en boks på 15.000m2 på Harpefoss eller næringsareal som kutter seg inn i Hardvollsmorka bedre bolyst eller fjerne muligheter og kvaliteter?
Etter utbyggingen av E6 har vi få knutepunkter igjen i kommunen. Tomta til Barnehagen på Harpefoss er gull verdt for virksomheter som trenger synlighet eller trafikk: Restaurant, ladestasjoner, handel - eller barnehage.
Et datasenter er i praksis en lukket boks, stort sett bare strøm inn og varme ut. Må den ligge 100 meter fra en E6-avkjørsel? I tillegg er ikke tomta på Harpefoss flat. Hva skjer når man skal sette et stort bygg inn i skrått terreng? Det ender fort med med gigantiske skjæringer og fyllinger – sår i landskapet som det tar flere istider å reparere. Er vi så tomme for alternativer?
Det virker som en vedtatt sannhet at det er for lite næringsareal i kommunen, men næringsparken på Frya fremstår i dag som en glissen samling av halvutnyttede tomter. Før vi vurderer å tukle burti Hardvollsmorka, kan man fortette og rydde opp eksisterende arealer i Lia, på Frya, eller Vinstra? Ingen av disse områdene framstår som tett utnytta, sammenlignet med tilsvarende områder i feks. Tyskland. Uansett hvor vi lander, må vi sikre at vi bygger noe som passer inn i landskapet i større grad enn at landskapet må tilpasses til byggene. Kan vi gjøre utseendet mer spiselig og anvendelig og for eksempel forme taket som en forlengelse av landskapet? Burde vi bruke dette megataket til solceller heller enn å bruke skogsområder som på Kvarvet?
Varmegjenvinning et argument for datasenter?
Å tillate gigawattimer med energibruk til krypto-utvinning og KI-videoer på Harpefoss – uten krav og en plan for varmegjenvinning – er “hånåt” som de sier i Trøndelagen. 30MW, som er strømmen senteret trenger, gir store mengder overskuddsvarme og tilsvarende store muligheter. Det kan gi fjernvarme til ca 15.000 eneboliger - flere eneboliger enn innen rekkevidde? Eller 550 dekar med drivhus der vi kan dyrke varmekjære grønnsaker året rundt? Kanskje tar Fron badeland over for Den Blå Lagune når det kan skilte med 10.000m2 med helårs jacuzzi? Eller får vi oppdrett av varmekjære king prawns og eksotisk fisk burti Li´n? Time will show. Jeg gleder meg uansett til å fortsette debatten!
Forslaget kom overraskende på idrettslaget: – Vi håper på god dialog
KI-senteret: – Svært opptatt av lokale arbeidsplasser
Videresolgte tomt – tjente millioner