En vedovn

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I min oppvekst hadde vi vedovner. Både i kjøkken, stue og loft. Senere kjøpte vi hytter og andre eiendommer. Alltid fulgte det med en eller flere vedovner som gjerne kunne benyttes til både ved, kull og koks. Dette gjaldt både hytta bak Åsen, hytta på Kistrand, gården til bestemor, i Movika og gården på Tingvoll.

Nå bor jeg i ei såkalt moderne leilighet i sentrum av Bodøbyen, oppvarmet av fjernvarme fra Keiseren som omregnes til kilowattimer og faktureres borettslaget. Men hvor sikker er denne forsyningen?

Jeg mener den er ganske så usikker da denne er basert på tilknytning av mange husstander og en stabil forsyning. Hva vis denne forsyningen/infrastrukturen rammes eller skades? Hvilken oppvarming blir da mest usårbar?

Jeg tror de gamle løsningene med bruk av torv eller trevirke er de mest sikre med hensyn til lengre overlevelse i en krisesituasjon. Eller kanskje bør dette settes i reservemodus........

© Avisa Nordland