Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Palestinerne står overfor en stat, Israel, som defineres som jødisk. De står overfor israelske soldater og stridsvogner med jødiske symboler som angriper dem. De blir terrorisert av jødiske bosettere som stjeler deres hjem og eiendommer. Hvordan forventes det at palestinere som lever i denne virkeligheten skal kunne skille pent og pyntelig mellom jødedommen og sionismen når den israelske staten og sionistene selv systematisk og gjennomgående utvisker dette skillet?

Sionismen, i statlig og militær forstand, har historisk brukt jødisk symbolikk for å legitimere territorielle krav, bosettingsprosjekter og militære operasjoner. Det avgjørende poenget er derfor at den palestinske erfaringen ikke utspiller seg i et abstrakt idéunivers, men i en konkret og materiell virkelighet der statlig byråkrati, brutal militærmakt, religiøs symbolbruk og jødisk bosettervold fungerer i praksis som en felles maktstruktur.

Når palestinere møter og blir angrepet av israelske soldater som bærer religiøse symboler, når de blir terrorisert av jødiske bosettere som hevder religiøs rett til palestinsk land og når de er underlagt en okkupasjonsmakt og en stat som juridisk og politisk begrunner sin eksklusivitet gjennom jødisk identitet, så er det en virkelighet der religion, etnisitet og statsmakt fremstår som sammenflettet. Og når sionismen, statlig og militært, bruker jødiskhet som legitimerende ramme, er det derfor psykologisk, sosialt og politisk nærmest umulig for........

© Avisa Nordland