Gaza

I den konstante strømmen av overgrep og krigsforbrytelser fra den israelske hæren (IDF) i Gaza, kan det forståelig nok være vanskelig å følge med. Det begås daglig stadig nye krigsforbrytelser og tidligere grusomheter kan bli glemt. Men noen av ugjerningene som ikke så enkelt lar seg slette fra minnet, inkluderer bruken av hunder i ondskapens tjeneste.

I juli i år, gikk israelske soldater inn i et hus i Gaza. Soldatene lot kamphunden deres knuse og drepe en 24-årig palestiner med Downs syndrom med familien hans som hjelpeløse vitner til angrepet (Hussaini, M. «Gaza: Palestinian with Down syndrome ‘left to die’ by Israeli soldiers after combat dog attack» Middle East Eye 12.07.2024). Den unge mannen het Muhammad Bhar. Etter at hunden gjorde seg ferdig med angrepet, skilte de israelske soldatene ham i et eget rom fra resten av familien og lot ham blø i hjel av de omfattende skadene. Han døde alene i ensomhet. En uke senere etter at israelske tropper hadde trukket seg tilbake, fant familien hans den forråtnede kroppen hans med ormer som spiste på ansiktet hans (ibid.). De begravde ham i en bakgate uten dødsattest.

Det er vanskelig å tenke seg noe mer grusomt enn dette. Men det jeg fant virkelig utrolig, var den etterfølgende stillheten omkring Muhammad sin død som om livet hans ikke hadde noen som helst verdi. Juridisk sett setter internasjonal humanitær rett, spesielt Genève-konvensjonene, standarder som skal beskytte sivilbefolkningen i........

© Avisa Nordland