Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva vil det egentlig si å være okkupert? Hva innebærer det at en ytre makt griper drastisk inn i din livsverden og begrenser hva du skal kunne si, mene og gjøre? Hvordan forholder du deg til en ytre makt som har fratatt deg friheten, selvstendigheten og verdigheten? Dette er sentrale spørsmål vi i samtiden heldigvis slipper å reflektere over i den norske virkeligheten og i det norske samfunnet, men for andre mennesker som palestinerne i de okkuperte områdene stiller det seg fundamentalt annerledes og har gjort det lenge.

Det å være okkupert betyr at en ytre makt ikke bare begrenser dine handlinger, men forsøker å omforme strukturen og innholdet i din livsverden. Den okkuperte sin livsverden blir invadert og kontrollert av en ytre makt, okkupanten, som ikke hører hjemme der. Okkupasjon er ikke bare et politisk, administrativt eller militært forhold, men er en regulering av subjektets mulighet til å være et subjekt i videste forstand. Okkupasjon påvirker alt i den okkuperte sin hverdag og selv de mest trivielle av bevegelser og ord, kan bli underlagt kontroll og sanksjoner. Okkupasjonsmakten definerer slik grensene og horisonten for hva som er mulig og endelig.

Metaforisk er okkupasjonsmakten som en gass som siver inn overalt, inn i alle sprekker og hulrom. Den okkuperte kan ikke unnslippe, verken mentalt eller fysisk. Okkupasjonen er slik ikke bare begrenset til kontrollposter, militære installasjoner og juridiske regimer, men en permanent omgivelse og en struktur som omgir den okkuperte i en trykkende og kvelende atmosfære. Det er en psykologisk og politisk dominans........

© Avisa Nordland