Selv kongens egen lilje står blek og trist tilbake, den savner sårt sin venn, sin dronning og sin make, skriver Victor Mæland i dette minneordet om Gunn Margrethe Berntsen.

Hun skjøttet sitt verv så flittig,hun skjøttet det så vel,fra morgen fram til sene kveld.Hun skjøttet det fra tidlig vårfram til den kjølige høst.Og hagens glade fargepraktga til øyet fryd........

© Askøyværingen