Hvor ofte kan et angivelig undertrykt synspunkt fremføres – og fortsatt bli omtalt som undertrykt? |
De som faktisk har fulgt med i Ukraina-debatten og i dekningen av Russland og Ukraina, vil ikke bli overrasket over resultatet.
Har det offentlige ordskiftet i Norge om Russlands krig mot Ukraina vært en «stresstest» av den norske ytringsfriheten, en test som den ikke besto (professor Tormod Heier i Klassekampen)?
Har ordskiftet inneholdt overgrep mot ytringsfriheten «som ikke er vårt demokrati verdig» (diplomat Kai Eide i Klassekampen)?
Har det hatt en form som har satt selve det norske demokratiet «på prøve» (religionshistoriker Ingrid Vik og sosiolog Kristian Berg Harpviken i Aftenposten)?
Har ytringsrommet for Ukraina-samtaler vært «på størrelse med en «fyrstikkeske» (kommentator Linn Stalsberg i Dagsavisen)?
Finnes det i det hele tatt noen ytringsfrihet igjen (forfatter Ketil Bjørnstad i Aftenposten)?
Om vi skal tro disse og andre stemmer i ordskiftet, er svaret på de fire første spørsmålene over ja. Unntaket er det siste, der svaret er nei – Ukraina-debatten har ifølge Bjørnstad langt på vei tatt knekken på ytringsfriheten.
Forsøk på å bringe nyanser inn i ordskiftet skal ha blitt møtt med undertrykkende hersketeknikker. «Kontrære» synspunkter skal ha blitt holdt nede i et majoritetsdominert og makthaverorientert ytringsmiljø.
Avvikere som likevel ytret seg, skal ha måttet betale en høy pris. Det angivelig snevre ytringsrommet skal ha kostet enda mer for samfunnet (jurist Anine Kierulf i samtale på Universitetet i Oslo).
Dette skriver seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt Julie Wilhelmsen i Dagens Næringsliv om ikke navngitte meningsmotstandere:
«Kan hende lykkes man med å feste stigmatiserende og feilaktige merkelapper slik at viktige forskerrøster mister enhver legitimitet. Kan hende lykkes man med å avskaffe gode praksiser som er livsviktige for å opprettholde en kunnskapsbasert og åpen debatt.»
Her er Tormod Heiers fremstilling, også denne uten angitt adressat:
«Mens russiske missiler regnet over Ukraina og Europa holdt pusten av frykt for at krigen skulle spres til andre land var det bare én ting som gjaldt: å slå ring rundt én felles tolkning av hva som hadde skjedd i Ukraina. Kanskje var ikke takhøyden i det norske ytringsrommet så stor likevel?» (Norsk........