UD strøk på eksamen i Venezuela. Men det viktigste ligger foran oss.

Utenriksdepartementet bør bruke strykkarakteren til å pugge demokratibygging på riktige premisser.

Under Oslo Freedom Forum i 2020 holdt Marianne Hagen, daværende statssekretær i Utenriksdepartementet (UD), en åpningstale om demokratiets betydning. Hun fordømte med harde ord valgfusket i det som da på norsk het Hviterussland.

Kun ett år tidligere, i 2019, inntok UD derimot en helt annen posisjon overfor det autoritære regimet i Venezuela. På tross av forsvinninger, massefattigdom og omfattende fengsling av opposisjonelle, mente UD at megling ville føre til en fredelig fremtid for landet.

Mot klare advarsler fra Pedro Burelli og andre venezuelanske opposisjonelle gikk UD i gang med en prosess som skulle vare i fem år og koste flerfoldige millioner norske skattekroner. Norges rolle i meglingen var begrunnet med suksessen i Colombia i 2006, som ledet til en fredsavtale og senere ble tildelt Nobels fredspris. Det norske overmotet kom derfra: Vellykkede forhandlinger i ett latinamerikansk land måtte vel la seg gjenta i et annet?

Men å legge til rette for forhandlinger mellom Nicolas Maduro og opposisjonen er som å be gisler forhandle med sine egne kidnappere. Selv ikke Norges gode vilje kunne endre det faktum at Maduros regime arresterte, torturerte og drepte opposisjonelle. Hvordan kunne UD........

© Aftenposten